| Ecdysozoer | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Panarthropoda | |||
| Populærnavn | |||
| - | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Gruppe | Protostomier | ||
| Gruppe | Ecdysozoa | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | over en million | ||
| Habitat | alle miljøer | ||
| Utbredelse | hele jorden | ||
| Inndelt i | |||
Panarthropoda er en foreslått gruppe med dyr om omfatter alle de hamskiftende dyrene (Ecdysozoa) som har segmentert kropp. Dette omfatter leddyrene og deres nærmeste slektninger, fløyelsdyrene og bjørnedyrene. De øvrige ecdysozoene har en enkel, usegmentert markeformet kropp.
Tidligere var det vanlig å regne med at leddormer var slektninger av leddyr og fløyelsdyr, men siden 1997 har det vært generelt antatt at leddormer tilhører et annet sted i livets tre. Begreper som Panarthropoda er imidlertid arbeidshypoteser om slektskap, og nye resultater kan endre slike slektskapshypoteser.
De fleste panarthropoder har bein, antallet varierer mellom seks (hos insekter) og opp til 750 (hos enkelte tusenbein). Bjørnedyr har 8 beinpar, fløyelsdyr har opptil 43 par. I enkelte grupper mangler beina helt (f.eks. hos enkelte tungeormer og mange insektlarver). Stamarten til alle leddyr allerede hadde bein, sannsynligvis omtrent 20 par. Alle beina ender i et par små klør.
Huden (eksoskjelettet) er dekket med en kitinholdig kutikula, som må skiftes regelmessig.
Det fins flere egenskaper som var til stede i leddyrenes stamart, men som ikke evolverte i denne, dvs. de er opprinnelige egenskaper som leddyrene deler med andre grupper. Til disse hører at kroppen er delt i mange ledd med forholdsvis lik oppbygning (såkalt metameri), at det fins et sirkulasjonssystem og et såkalt taustige-nervesystem med en bukmarg. Dessuten må stamarten ha levd i havet, selv om mange av delgruppene uavhengig av hverandre har tilpasset seg til et liv på land.