Pangonius

Pangonius
Pangonius micans
Nomenklatur
Pangonius
Latreille, 1802
Populærnavn
klegg,
blinding
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenTovinger
UnderordenFluer
FamilieKlegger
Økologi
Antall arter 37
Habitat De voksne er terrestriske, ofte i kulturlandskap med husdyr; de fleste har larver i eller ved vann
Utbredelse Europa
Inndelt i

Pangonius er en slekt av middelsstore klegger.

Utseende

Middelsstore klegger, tett hårkledte, ofte med gyllen "pels". Hodet er forholdsvis lite, antennene lit tlengre enn hodet. Sugesnabelen er lang, ofte flere ganger hodets lengde. Vingene er gjerne litt brunlige med mørke flekker. Bakkroppen er bredt oval.

Levevis

Larvene lever i vann (helst stillestående) eller fuktig jord, som oftest nær vann. Larvene er predatorer (rovdyr) som fanger ulike slags bytte, særlig andre insektlarver. De voksne fluene i denne slekten besøker gjerne blomster for å drikke nektar, ulikt de fleste andre klegger, men de (hunnene) suger også blod.

Utbredelse

Slekten er hovedsakelig utbredt i den sørlige delen av Europa.

Systematisk inndeling

Oversikten har med de norske artene. Lokalt brukes ofte andre navn på artene enn de offisielle, og man kan dermed oppleve en viss forvirring omkring hva som forstås med klegg, blinding og andre navn på ulike steder.

Treliste

Liste over artene

Referanser

  1. 1 2 3 4 5 6 7 8 Loew, Hermann (1859). «Neue Beiträge zur Kenntniss der Dipteren. Sechster Beitrag.». Programme der Königlichen Realschule zu Meseritz: 1–50.
  2. 1 2 3 4 5 Szilády, Z. (1923). «New or little know horseflies (Tabanidae)». Biologica Hung. 1 (1): 1–39, 1 pl.
  3. 1 2 3 4 Kröber, O. (1921). «Die palaarktischen Arten der Gattung Pangonia Latr.». Archiv für Naturgeschichte. Abt. A. 87 (1): 1–67.
  4. ↑ Latreille, P.A. (1812). «Insectes.». Encyclopedia Methodique. Histoire naturelle. 8 (2): 361–722.
  5. ↑ Meigen, J.W. (1804). Klassifikazion und Beschreibung der europäische n zweiflugeligen Insekten (Diptera Linn.). Erster Band. Abt. I.. Braunschweig [= Brunswick]: Reichard. s. xxviii + pp. 1–152, Abt. II. vi + pp. 153–314.
  6. ↑ Macquart, P.J.M. (1846). Diptères exotiques nouveaux ou peu connus. Supplement. [1]. Lille: Mem. Soc. R. Sci. Agric. Arts. s. 133–364, 20 pls. Besøkt 5 December 2020. Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  7. ↑ Strobl, Gabriel (1906). «Spanische Dipteren II». Memorias de la Real Sociedad Española de Historia Natural.. 3 (1905): 271–422.
  8. ↑ Fabricius, J.C. (1781). Species insectorum. 2. Hamburgi et Kilonii [= Hamburg and Kiel]: C. E. Bohnii. s. 494.
  9. ↑ Meigen, J.W. (1820). Systematische Beschreibung der bekannten europäische n zweiflugeligen Insekten. Aachen: Zweiter Theil. Forstmann. s. xxxvi + 363. Besøkt 8 July 2022. Sjekk datoverdier i |besøksdato= (hjelp)
  10. ↑ Macquart, P. J. M. (1834). Histoire Naturelle des insectes. Dipteres. Tome premiere. Paris: Roret. s. 578 + 8 pp., 12 pls.
  11. ↑ Enderlein, G. (1931). «Die von Dr. Erich Schmidt in ALgier gesammelten Tabaniden». Sitz. Ges. naturf. Freunde Berlin. 1931: 376–385.
  12. ↑ Enderlein, G. (1932). «Einige neue palaarktische Tabaniden (Dipt.)». Mitteilungen der Deutsche Entomologische Gesellschaft. 3 (4): 63–64.
  13. ↑ Fabricius, Johann Christian (1805). Systema antliatorum secundum ordines, genera, species. Bransvigae: Apud Carolum Reichard. s. i-xiv, 1–373. Besøkt 5. juni 2020.

Kilder

Eksterne lenker

Autoritetsdata