Paradisets barn

Paradisets barn
orig. Les Enfants du paradis
	En scene fra filmen
	Generell informasjon
Genre	Romantikk, drama
Utgivelsesår	1945
Nasjonalitet	Frankrike
Varighet	190 min.
Språk	Fransk
	Bak kamera
Regi	Marcel Carné
Manus	Jacques Prévert
Produsent(er)	Raymond Borderie
Musikk	Maurice Thiriet
Foto	Roger Hubert, Marc Fossard
Klipp	Henri Rust
	Foran kamera
Medvirkende	Arletty, Jean-Louis Barrault, Pierre Brasseur, Pierre Renoir, María Casares, Gaston Modot, Fabien Loris, Marcel Pérès, Pierre Palau, Étienne Decroux, Jane Marken, Marcelle Monthil, Louis Florencie, Habib Benglia, Raymond Rognoni, Jacques Castelot, Paul Frankeur, Albert Rémy, Robert Dhéry, Auguste Boverio, Paul Demange, Louis Salou, Marcel Herrand, Lucienne Legrand, Maurice Schutz, Joe Alex, Nicolas Bataille, Gérard Blain, Bill-Bocketts, Albert Broquin, Rivers Cadet, Jean Carmet, Henri Delivry, Max Dejean, Jean Diener, Guy Favières, Roger Gaillard, Jean Gold, Gustave Hamilton, Jean Lanier, Léon Larive, Marcel Melrac, André Numès Fils, Raphaël Patorni, Paul Temps, Michel Vadet, Roger Vincent, Lucien Walter, Simone Signoret, Josselin
	Annen informasjon
Farve/s.hv	Svart-hvitt
Filmselskap	Pathé
Premiere(r)	1945; 9. mars 1945 (utgivelsessted: Paris); 15. mars 1946 (utgivelsessted: Frankrike, Brussel); 15. november 1946 (utgivelsessted: USA);
	Eksterne lenker
	IMDb ;

Paradisets barn (originaltittel: Les Enfants du Paradis) er et fransk romantisk periodedrama fra 1945 regissert av Marcel Carné, og med manus av Jacques Prévert.

Handling

Handlingen er lagt til Paris i løpet av «julikongedømmet» (mellom 1830 og 1848), og handler om en vakker og karismatisk kvinne - Garance. Fire menn: Baptiste Deburau, skuespilleren Frédérick Lemaître, tyven Pierre François Lacenaire og aristokraten Édouard de Montray som alle er forelsket i Garance, og deres mange intriger driver historien videre.

Garance har i kortere perioder vært involvert med dem alle, men forlater disse mennene når de forsøker å tvinge henne til å elske dem på deres egne premisser.

Rolleskikkelsene Debureau, Lemaître og Lacenaire var alle basert på virkelige personer.

Skuespillerinnen Arletty (i hovedrollen som Garance) ble løslatt fra fengsel for å spille inn filmens sluttscener. Under andre verdenskrig bodde hun i likhet med Coco Chanel på hotell Ritz i Paris sammen med tysk kjæreste. Begge kvinnene ble ansett som landssvikere. Filmen hadde premiere 15. mars 1945, og en av Garances replikker er: «Jeg er offer for et justismord!»