| Paraleia | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Paraleia Tonnoir, 1929 | |||
| Populærnavn | |||
| soppmygg | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Tovinger | ||
| Familie | Soppmygg | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 17 | ||
| Habitat | På land, særlig der det er skyggefullt og noe fuktig. | ||
| Utbredelse | neotropisk | ||
| Inndelt i | |||
Paraleia er en slekt som hører til familien soppmygg (Mycetophilidae) i ordenen tovinger (Diptera).
Små til middelsstore, gjerne brokete fargede soppmygg. Mange arter er gule eller oransje med svarte tegninger. Kroppen har noen nokså lange børstehår på ryggen. Antennene er lange og tynne, munndelene ikke forlenget. Vingene er klare, ofte med mørke tegninger, seks lange årer når vingekanten. Det to fremste av disse er forbundet med en tverråre utenfor midten av vingen. Beina er gjerne blekgule, spissen av lårene og føttene gjerne mørkere, mellom- og bakleggene med kraftige børstehår.
Larvene utvikles i sopp, ved råtnende treverk eller under bark. Larvene er nakne og glatte, hvite eller blekt gule med et mørkere hode, og spiser organisk materiale (sopp, råtnende planter). Noen arter lever av andre mindre insekter, noen lever i sopp av andre insekter som også lever i soppen. Soppmygg er særlig tallrike på skogbunnen. Voksne individer kan finnes gjennom året, også noen få om vinteren, men de fleste av artene er aktive som voksne om høsten da de fleste soppene sender opp sine fruktlegemer.
Slekten er utbredt i den neotropiske økosonen og Tasmania.