Parfymeallergi
Parfymeallergi, eller duftoverfølsomhet, er en reaksjon på stoffer i enkelte parfymer og andre produkter som inneholder duftstoffer. Tilstanden regnes som en form for multippel kjemisk sensitivitet, som er en mer generell overfølsomhet for kjemiske stoffer.
Symptomer
Symptomene varierer avhengig av hvilke stoffer den enkelte reagerer på, og hvilke stoffer parfymen eller duftproduktet inneholder. Reaksjonene kan blant annet være kontaktdermatitt, luftveisplager og hodepine. Den vanligste allergiske reaksjonen på parfyme og duftstoffer som er tilsatt andre produkter, er kontaktdermatitt, men det kan i tillegg forekomme andre reaksjoner, blant annet allergisk konjunktivitt.
Diagnostikk og forekomst
Det utløsende allergenet kan påvises ved epikutantest med en blanding av ulike duftstoffer, kalt parfymemiks. Omtrent 10 % av pasienter med eksem får en positiv reaksjon på epikutantesten. Anslag fra 2003 viser at 1,7–4,1 % av befolkningen er sensibilisert for stoffer i parfymemiksen. Ifølge Folkehelseinstituttet forekommer allergi mot duftstoffer oftere hos kvinner enn hos menn.
To undersøkelser har vist at en del av befolkningen i USA opplever allergiske reaksjoner og overfølsomhet ved innånding av duftstoffer, blant annet i form av astma og kjemisk sensitivitet. Sammenlagte resultater fra undersøkelsene viste at 30,5 % av befolkningen oppga at de ble plaget av duftende produkter benyttet av andre, 19 % oppga negative helseeffekter av luftfriskere, og 10,9 % oppga irritasjon fra duftende vaskemidler som ble luftet utendørs. Ifølge Norges Astma- og Allergiforbund har 1–3 % av befolkningen parfymeallergi.
Såper og vaskemidler, parfymer, kosmetikk og andre forbruksvarer inneholder til sammen anslagsvis 2 500 forskjellige duftstoffer. Omtrent 100 av disse stoffene er kjent for å kunne fremkalle reaksjoner hos enkelte personer. Det anslås at 1,7–4,1 % av befolkningen har kontaktallergi mot en blanding av vanlige duftstoffer. Produkter som er merket «parfymefrie», kan imidlertid inneholde mindre kjente duftstoffer som forbrukerne ikke nødvendigvis kjenner igjen. Kanelaldehyd er et vanlig allergen blant duftstoffer.
Se også
Referanser
- 1 2 Dodson, Robin E.; Nishioka, Marcia; Standley, Laurel J.; Perovich, Laura J.; Brody, Julia Green; Rudel, Ruthann A. (1. juli 2012). «Endocrine Disruptors and Asthma-Associated Chemicals in Consumer Products». Environmental Health Perspectives. 7 (på engelsk). 120: 935–943. ISSN 0091-6765. PMC 3404651
. PMID 22398195. doi:10.1289/ehp.1104052. Besøkt 11. august 2026. - ↑ Sorg, Barbara A. (1999). «Multiple Chemical Sensitivity: Potential Role for Neural Sensitization». Critical Reviews in Neurobiology. 3 (på engelsk). 13: 283–316. ISSN 0892-0915. doi:10.1615/CritRevNeurobiol.v13.i3.30. Besøkt 11. august 2026.
- ↑ Rustan, Eirik Berteig (24. april 2025). «Parfymeallergi». Apotek 1 (på norsk). Besøkt 12. august 2026. «Parfymeallergi oppstår gjerne som kontakteksem eller luftveisplager. Det viktigste forebyggende tiltaket er å unngå dufter som gjør at du reagerer.»
- 1 2 Saiyasombati, Penpan (1995). «Mathematical model for predicting percutaneous absorption of fragrance raw materials» (PDF) (på engelsk). Chulalongkorn University. Arkivert fra originalen 20. juli 2011.
- ↑ Steinemann, Anne C. «Exposure Assessment: Answers to Frequently Asked Questions» (på engelsk). University of Washington. Arkivert fra originalen 29. oktober 2010. Besøkt 13. juli 2016.
- ↑ «Allergies: Nothing to Sneeze At» (på engelsk). McKinley Health Center. Arkivert fra originalen 28. juni 2016. Besøkt 13. juli 2016.
- 1 2 Johansen, Jeanne D (2003). «Fragrance Contact Allergy: A Clinical Review». American Journal of Clinical Dermatology. 11 (på engelsk). 4: 789–798. ISSN 1175-0561. doi:10.2165/00128071-200304110-00006. Besøkt 11. august 2026.
- ↑ «Biverknadar av parfyme og duftstoff». Folkehelseinstituttet (på norsk nynorsk). 10. oktober 2025. Besøkt 12. august 2026. «I Europa antek ein at rundt 1–3 prosent av befolkninga har kontakteksem som er utløyst av duftstoff. Det ser ut til at kvinner oftare er allergiske mot duftstoff enn menn, noko som sannsynlegvis reflekter at kvinner bruker parfymerte produkt hyppigare enn menn.»
- ↑ Caress, Stanley M.; Steinemann, Anne C. (mars 2009). «Prevalence of fragrance sensitivity in the American population». Journal of Environmental Health. 7 (på engelsk). 71: 46–50. ISSN 0022-0892. PMID 19326669. Besøkt 11. august 2026.
- ↑ Lokland, Ida; Ertesvåg, Frank (6. november 2025). «Reagerer på parfymebruk: – Jeg blir tungpustet». VG (på norsk). Besøkt 11. august 2026. «Han beskriver bekymringen som todelt: Jo mer du bruker parfymeprodukter direkte på huden, jo større er risikoen for å utvikle allergi. Ifølge NAAF har mellom 1 og 3 prosent av befolkningen parfymeallergi.»
- ↑ Scheinman, P (desember 2001). «Exposing covert fragrance chemicals». American Journal of Contact Dermatitis. 4 (på engelsk). 12: 225–228. doi:10.1053/ajcd.2001.28697. Besøkt 11. august 2026.
- ↑ «trans-Cinnamaldehyde». fscimage.fishersci.com (på engelsk). 10. februar 1998. Arkivert fra originalen 1. mars 2020. Besøkt 1. mars 2020.
Litteratur
- Elberling, J.; Linneberg, A.; Dirksen, A.; Johansen, J. D.; Frølund, L.; Madsen, F.; Nielsen, N. H.; Mosbech, H. (januar 2005). «Mucosal symptoms elicited by fragrance products in a population‐based sample in relation to atopy and bronchial hyper‐reactivity». Clinical & Experimental Allergy. 1 (på engelsk). 35: 75–81. ISSN 0954-7894. doi:10.1111/j.1365-2222.2005.02138.x.
- Kumar, P.; Caradonna-Graham, V. M.; Gupta, S.; Cai, X.; Rao, P. N.; Thompson, J. (november 1995). «Inhalation challenge effects of perfume scent strips in patients with asthma». Annals of Allergy, Asthma & Immunology: Official Publication of the American College of Allergy, Asthma, & Immunology. 5 (på engelsk). 75: 429–433. ISSN 1081-1206. PMID 7583865.