| Passerida | |||
|---|---|---|---|
Skogsteintrost hann (Monticola sharpei)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Passerida Nitzsch, 1820 | |||
| Populærnavn | |||
| passerider | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Spurvefugler | ||
| Underorden | Sangfugler | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | ca. 3 900 | ||
| Habitat | terrestrisk, variert | ||
| Utbredelse | kosmopolitisk, unntatt Antarktika | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Passerida (passerider) er en meget tallrik infraorden i gruppen av sangfugler (Passeri), som videre inngår i ordenen spurvefugler (Passeriformes). Gruppen har kosmopolitisk utbredelse og består av elleve klader med status som overfamilier, og tilsammen cirka 3 900 arter fordelt i cirka 75 familier og en lang rekke slekter.
Sangfugler (Passeri) er den mest artsrike og kosmopolitiske gruppen av alle fugler. Gruppa oppsto trolig i Papua-Australia, men den evolusjonære banen fra en enkelt art på et isolert kontinent til verdensomspennende spredning er dårlig forstått. Biogeografiske analyser antyder at spredningen av arter ut fra Papua-Australia til Asia begynte for omkring 23 millioner år siden, hvoretter spredningen skjedde raskt til andre deler av verden. Ei tidlig linje av passerider oppsto i Asia for cirka 24 millioner år siden, hvoretter flere linjer av corvider og passerider fulgte etter for omkring 16 millioner år siden. Hendelsene henger sammen med at det papua-australske kontinentet (Sahul) kolliderte med proto-Sulawesi tidlig i miocen, en begivenhet som initierte betydelig øydannelse i Wallacea og ga de første forbindelsene fra Australasia til Sundaland.
Inndelingen følger i hovedsak Alström et al. (2014) og Jarvis et. al. (2014), med noen justeringer i henhold til Birds of the World. Norske navn på gruppene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).