| Patrick John Ryan | |||
|---|---|---|---|
| Født | 20. feb. 1831 Thurles | ||
| Død | 11. feb. 1911 Philadelphia | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1852–), katolsk biskop (1872–) | ||
| Embete | |||
| Utdannet ved | St. Patrick's, Carlow College | ||
| Søsken | Margaret J. Ryan | ||
| Gravlagt | Cathedral Basilica of Saints Peter and Paul | ||
| Signatur | |||
Patrick John Ryan (1831–1911) var en irskfødt amerikansk katolsk erkebiskop av Philadelphia, og før dette koadjutorbiskop av Saint Louis.

Patrick John Ryan var sønn av Jeremiah og Mary Ryan. Faren døde da Patrick var ni år gammel. Han fikk sin tidlige utdannelse fra Christian Brothers i Thurles, og gikk på en privatskole i Dublin fra 1842 til 1847. I 1844 ledet han en delegasjon av studenter til Richmond Bridewell fengsel, hvor han holdt en tale til den fengslede Daniel O'Connell. Han fullførte sine teologiske studier ved Carlow College i 1852, utdannelsen hans ble støttet av The Foreign Mission Fund, og ble ordinert til subdiakon.
Samme år forlot han Irland for USA, i følge med Patrick Feehan, senere erkebiskop av Chicago. Selv hadde han som bestemmelsested erkebispedømmet Saint Louis i Missouri. Der ble han satt til å være professor for engelsk litteratur ved presteseminaret i Carondelet for et års tid.
Han ble ordinert til prest den 8. september 1852 av erkebiskop Peter Richard Kenrick, da med dispensasjon av pave Pius IX, ettersom han ennå ikke var 21 år gammel, den alderen som kreves for å motta presteordinasjon.
Han ble så assisterende rektor ved katedralen i St. Louis, og avanserte til rektor i 1856. I 1860 ble han sogneprest for Church of the Annunciation i St. Louis, der han bygde en kirke og menighetsskole. Under den amerikanske borgerkrigvar han kapellan for krigsfanger Gratiot Street Prison. I hans menighet var det et militærlasarett. Hver eneste dag besøkte Ryan konfødererte krigsfanger og sårede unionssoldater.
Etter borgerkrigen ble han satt til ledelsen av St. John's Church i St. Louis, og han ledsaget erkebiskop Kenrick som teologisk rådgiver til den andre plenarkonsil i Baltimore i 1866. Under et besøk til Europa i 1868 gav han en fasterefleksjon på engelsk i Roma etter oppdrg fra pave Pius IX. Vel tilbake i senere på året ble han utnevnt til generalvikarav erkebispedømmet. Han administerte erkebispedømmet mens erkebiskop Kenrick deltok på Første vatikankonsil.
Den 15. februar 1872 ble han utnevnt av pave Pius IX til koadjutor-erkebiskop av Saint Louis, en stilling som på den tiden også kom med tildeling av et titulærbispedømme, som for hans vedkommende først var Tricomia. Han ble bispeviet i katedralen i Saint Louis den 14. april 1872 av erkebiskop Peter Richard Kenrick, med biskopen av Nashville, Patrick Augustine Feehan, og biskopen av Green Bay, Joseph Melcher, som medkonsekrerende.

I 1884 utnevnte pave Leo XIII ham først til titulærerkebiskop av Salamis, og den 8. juli til metropolitanerkebiskop av Philadelphia. Han ble innsatt den 20. august i katedralen St. Peter og Paul.
I 1886 hjalp han til som leder av forhandlingskomiteen, å megle i en arbeidskonflikt mellom ledelsen og byens trikkevognarbeidere, noe som resulterte i en 10-timers arbeidsdag og anerkjennelse av retten til å organisere seg i fagforeninger.
I 1888 besøkte han nok en gang Roma, og der overrakte han en gave til pave Leo XIII fra den amerikanske president Grover Cleveland.
I løpet av sin bispetid utmerket han seg som grunnlegger av skolesentre, eldrehjem og sykehus, samt nye kirker, spesielt for innvandrere vokste i antall i erkebispedømmet. I løpet av den 27 år lange speriode reiste Ryan 170 kirker og 82 skoler, økte antallet prester med 322 og nonner med 1545, og opplevde en økning i den katolske befolkning fra 300.000 til 525.000. Han opprettet nasjonalmenigheter for italienere, polakker, grekere, slovaker, litauere og en rekke andre innvandrernasjonaliteter. Han opprettet to menigheter for de svarte, og kongegasjonen spiritanerne etablerte seg i Cornwells Heights.
Den 12. februar 1891 godkjente han etableringen i sitt erkebispedømme søsterkongregasjonen Sisters of the Blessed Sacrament for Indians and Negroes, grunnlagt av nonnen Katharine Mary Drexel, som senere ble helgenkåret. Ryan også hennes åndelige veileder.
Han ble selv utnevnt til medlem av United States Indian Commission av president Theodore Roosevelt.
Kardinal John McCloskey, aom var kjent med sin kollegas ferdigheter som offentlig orator, valgte Ryan i 1879 til å holde talen ved innvielsen av St. Patrick's Cathedral i New York. Ryan skulle senere holde prekenen ved McCloskeys begravelse i 1885. James Gibbons valgte Ryan til å tale ved anledningen da Gibbons ble utnevnt til kardinal. New York University tildelte Ryan en æresdoktorgrad i jus, i likhet med University of Pennsylvania.
Erkebiskop Patrick John Ryan døde den 11. februar 1911, noen dager før sin åttiårsdag. Erkebiskopen er blitt beskrevet som «..a man of strong opinions who navigates the stormy waters of the nineteenth and early twentieth-century church without either making many enemies or compromising his basic beliefs.»
Hans episkopalgenealogi er: