| Paul Foot | |||
|---|---|---|---|
| Født | 8. nov. 1937 Haifa | ||
| Død | 18. juli 2004 Stansted Mountfitchet | ||
| Beskjeftigelse | Journalist, aktivist, politiker, historiker | ||
| Utdannet ved | Shrewsbury School University College Ludgrove School | ||
| Ektefelle(r) | Monica Beckinsale (1962–) Roseann Harty (1971–) | ||
| Far | Hugh Foot | ||
| Mor | Florence Sylvia Tod | ||
| Søsken | Sarah Foot | ||
| Barn | John Foot Matthew Isaac Foot Tom Foot Kate Foot | ||
| Parti | Socialist Workers Party | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia | ||
| Gravlagt | Highgate gravlund Grave of Paul Foot | ||
| Utmerkelser | James Cameron Memorial Trust Award (2004) | ||
Paul Mackintosh Foot (1937–2004) var en britisk undersøkende journalist og mangeårig medlem av Socialist Workers Party (SWP).
Paul Foot var sønn av Hugh Foot, senere lord Caradon, som var guvernør på Kypros under uavhengighetskampen mot Storbritannia i 1950-årene. Fra 1964 til 1970 representerte Hugh Foot Storbritannia i FN. Paul Foot var nevøen til Michael Foot, tidligere leder av det britiske arbeiderpartiet, Labour.
Paul Foot var utdannet ved University College, Oxford.
Han ble med i International Socialists, som var forløperen for SWP, da han jobbet som fersk reporter i Glasgow i 1960-årene. Fra 1972 til 1980 skrev han for Socialist Worker, partiavisen til SWP, før han gikk over til Daily Mirror. Han forlot Daily Mirror i 1993 da avisen nektet å trykke artikler som var kritiske til avisens ledelse. Han var med å stifte magasinet Private Eye og skrev for The Guardian.
I 1977 stilte han som kandidat for SWP i Birmingham. Fra 2001 og utover stilte han som kandidat for Socialist Alliance, en valgallianse bestående av blant annet SWP og Communist Party of Great Britain, ved flere anledninger. I 2002 kom han på tredjeplass i valget til ordfører i bydelen Hackney i London, og slo dermed kandidaten fra liberaldemokratene. Han stilte som kandidat for RESPECT i valget til Europaparlamentet i 2004.
I 1972 og 1989 fikk Foot prisen for «årets journalist» i What The Papers Say Awards, han vant George Orwells Journalistpris i 1994, og han ble valgt som Campaigning Journalist of the Decade i 2000 av British Press Awards.