| Paul Reynaud | |||
|---|---|---|---|
| Født | Jean Paul Reynaud 15. okt. 1878 Barcelonnette | ||
| Død | 21. sep. 1966 Neuilly-sur-Seine | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, advokat, journalist, jurist, minister | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Paris, Sorbonne École des hautes études commerciales de Paris | ||
| Ektefelle(r) | Jeanne Henri-Robert (1912–1949) | ||
| Partner(e) | Hélène de Portes | ||
| Barn | Évelyne Reynaud Paul-Serge Reynaud | ||
| Parti | Alliance démocratique | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | Cimetière du Montparnasse | ||
| Medlem av |
| ||
| Utmerkelser | Ridder av Æreslegionen | ||
Paul Reynaud (1878–1966) var en fransk politiker og advokat. Reynaud var sterk tilhenger av økonomisk liberalisme og motstander av det fremvoksende nazistiske Tyskland. Reynaud var statsminister i Frankrike i mai 1940 da landet ble invadert av Tyskland.
Reynaud var deputert 1919-1924 og 1928-1940, medlem av nasjonalforsamlingen 1946-1962 og minister ved flere anledninger, blant annet regjeringssjef mellom 21. mars og den 16. juni 1940, og før det finansminister 1938-1940.
Reynaud fordømte ettergivelsespolitikken før andre verdenskrig og var i 1940 motstander av å kapitulere for tyskerne, og gikk inn for fortsatt kamp fra de franske koloniene i Nord-Afrika.
Det var hans vegring mot å undertegne en kapitulasjon som førte til at han ble erstattet av den samarbeidsvillige Philippe Pétain. Han satt fengslet 1940-1945.
Etter krigen bekjempet han Charles de Gaulles Europapolitikk og arbeidet for et vidtgående vesteuropeisk samarbeide.[trenger referanse]