Paul Ludwig Troost
| Paul Ludwig Troost | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 17. aug. 1878 Elberfeld | ||
| Død | 21. mars 1934 (55 år) München | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt, konservator | ||
| Utdannet ved | Technische Universität Darmstadt | ||
| Ektefelle(r) | Gerdy Troost | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | Nordfriedhof | ||
| Medlem av | Deutscher Werkbund | ||
Paul Ludwig Troost (1878–1934) var en tysk arkitekt. Han var en av Adolf Hitlers favorittarkitekter fra 1930, hans nyklassisistiske tegning av Führerbau og Haus der Kunst i München påvirket nazi-arkitekturen.
Liv og virke
Tidlig karriere
Troost ble født i Elberfeld. Han tok eksamen på Den tekniske Høyskole i Darmstadt og arbeidet senere sammen med Martin Dülfer i München. I 1904 åpnet han sitt eget arkitektkontor og ble medlem av det modernistiske Deutscher Werkbund. Troost tegnet flere rom i Cecilienhof i Potsdam og innredningen for Norddeutscher Lloyds dampskip før første verdenskrig. Han tegnet også innredningen for de prangende transatlantiske fartøyene som SS «Europa», SS «Berlin» og SS «München», i en stil som kombinerte spartansk tradisjon med moderne elementer.
Han tilhørte en skole av arkitekter, som Peter Behrens og Walter Gropius, som så tidlig som i 1914 reagerte skarpt mot den dekorative jugendstilen, og tilhørte en retning for en behersket, ren arkitektonisk tilnærming, nesten blottet for ornamenter.
Hitler
Troost og Hitler møttes første gang i 1930 gjennom forleggeren Hugo Bruckmann og hans kone Elsa. Selv om han den gangen ikke tilhørte den ledende gruppen av tyske arkitekter, ble Troost Hitlers fremste arkitekt som innen kort tid stod for den nyklassisistiske stilen som ble en offisiell arkitektur i det tredje riket. Hans arbeider fylte Hitler med entusiasme, og han planla og bygget statlige og kommunale bygninger over hele Tyskland.
I løpet av høsten 1933 fikk han i oppdrag å bygge og modernisere Hitlers bolig i Rikskanselliet i Berlin. Sammen med andre arkitekter som Ludwig Ruff, planla og bygde Troost statlige og kommunale bygg over hele landet; nye administrasjonskontorer, sosialboliger for arbeidere og broer over de viktigste motorveiene. En av mange bygg han planla før sin død var Haus der Kunst i München. Det var et godt eksempel på etterligning av klassiske former i de monumentale offentlige bygningene i det tredje riket. Senere gikk Hitler bort fra Troosts mer beherskede stil, og tilbake til en mer forseggjort «keiserlig storhet», som han hadde beundret i sin ungdom, som 1800-tallets Wiener Ringstraße.
Hitlers forhold til Troost var som en elev av en beundret lærer. Ifølge Albert Speer, som senere ble Hitlers favorittarkitekt, var «der Führer» ofte utålmodig og oppspilt da han møtte Troost: «Jeg kan nesten ikke vente, Herr Professor. Har du noe nytt? La meg få se!» Hitler skal i følge Speer ha sagt at «det han har lært om arkitektur, hadde han lært av Troost».
Troosts død den 21. januar 1934, etter alvorlig sykdom, var et smertefullt tap for Hitler. Han fikk imidlertid nær kontakt med Troosts enke, Gerdy Troost, som hadde en arkitektonisk smak som ofte sammenfalt med Hitlers. Han gjorde henne (ifølge Speer) til «en slags dommer for kunst i München».
Troost er gravlagt på Nordfriedhof i München. Hitler tildelte Troost posthumt den Den tyske nasjonalpris for kunst og vitenskap i 1937.
Referanser
- 1 2 Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Find a Grave, Find a Grave-ID 44317893, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Social Networks and Archival Context, oppført som Paul Troost, SNAC Ark-ID w6jm3d20, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Albert Speer, Inside The Third Reich (Simon og Schuster, 1970) p49
- ↑ Sven Felix Kellerhoff, The Führer Bunker: Hitler's Last Refuge f (Berlin Historien Verlag, 2004) p38
- ↑ Joachimsthaler, Anton (1996). The Last Days of Hitler: The Legends, the Evidence, the Truth (på engelsk). Oversatt av Helmut Bölger. London: Arms and Armour Press. s. 237. ISBN 1-85409-380-0.
- ↑ «Troost, Paul Ludwig». encyclopedia.com. Besøkt 1. august 2025.
- ↑ «Troost, Prof Paul Ludwig». World War II gravestone. Besøkt 1. august 2025.
- ↑ Seligmann, Matthew; Davison, John; og McDonald, John (2003).
- ↑ Zalampas, Sherree Owens (1990).
- ↑ David Heath. «Vienna». tracesofevil.com. Besøkt 1. august 2025.
- 1 2 3 Albert Speer (2009). Inside the Third Reich (på engelsk). Weidenfeld & Nicolson. ISBN 9781842127353.
- ↑ Geoff Walden. «Paul Ludwig Troost». findagrave.com. Besøkt 1. august 2025.
Litteratur
- Sabine Brantl: Haus der Kunst München. Ein Ort und seine Geschichte im Nationalsozialismus. Allitera Verlag, München 2007, ISBN 978-3-86520-242-0 (Edition Monacensia).
- Sonja Günther: Design der Macht. Möbel für Repräsentanten des „Dritten Reichs“. Deutsche Verlags-Anstalt, Stuttgart 1992, ISBN 3-421-03029-4.
- Hartmut Mayer: Paul Ludwig Troost: «Germanische Tektonik» für München. Wasmuth, Tübingen/Berlin 2007, ISBN 978-3-8030-0678-3.
- Winfried Nerdinger (utg.): Bauen im Nationalsozialismus. Bayern 1933–1945. Klinkhardt und Biermann, München 1993, ISBN 3-7814-0360-2.
- R. Kain: Paul Ludwig Troost und die Raumkunst an Bord. In: Die Güldenkammer, 1944.
- Timo Nüßlein: Paul Ludwig Troost – das architektonische Frühwerk 1902–1913; Wohnhäuser, Projekte und Wettbewerbsentwürfe. Magisterarbeit, Freiburg 2004.
- Timo Nüßlein: Paul Ludwig Troost (1878–1934) (= Hitlers Architekten. Historisch-kritische Monographien zur Regimearchitektur im Nationalsozialismus. Hrsg. von Winfried Nerdinger u. Raphael Rosenberg. Bd. 1), Böhlau, Wien u. a. 2012, ISBN 978-3-205-78865-2.
- Robert Scholz: Paul Ludwig Troost. I: Nationalsozialistische Monatshefte, Heft 161 – (1. Doppelheft 1944)