| Urban III | |||
|---|---|---|---|
| Født | Ukjent Cuggiono, Italia | ||
| Død | 20. oktober 1187 Ferrara, | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, katolsk prest, katolsk biskop | ||
| Embete | |||
| Utdannet ved | Universitetet i Bologna | ||
| Gravlagt | Ferrara Cathedral | ||
| Dåpsnavn | Uberto Crivelli | ||
| Valgt | 25. november1185 | ||
| Saligkåret | Ikke saligkåret | ||
| Helligkåret | Ikke helligkåret | ||
| Festdag | Ingen | ||
| Forgjenger | Lucius III | ||
| Etterfølger | Gregor VIII | ||
| Våpenskjold | |||
Se også liste over paver | |||
Urban III (ukjent tidspunkt for fødsel, død 20. oktober 1187), opprinnelig navn Uberto Crivelli, var pave fra 1185 til 1187. Han ble utnevnt til kardinal og erkebiskop av Milano av pave Lucius III som han også etterfulgte samme dagen som Lucius døde, 25. november 1185.
Urban ble kronet 1. desember. Hastverket skyldtes trolig frykt for den tyske keiserens innblanding. På grunn av uro i Roma ble Urban boende i Verona. Hans tid som pave var preget av striden med keiser Fredrik Barbarossa, hvor de tyske biskopene tok keiserens parti. Urbans fiendtlighet skyldtes også i stor grad at keiseren hadde proskribert eller lemlestet mange av hans slektninger under plyndringen av Milano i mars 1162.
Urban fortsatte som erkebiskop av Milano selv etter at han ble pave, og i dette embetet nektet han å utnevne Barbarossas sønn Henrik VI til konge av Italia. Mens Henrik i sør samarbeidet med det opprørske senatet i Roma, blokkerte hans far Fredrik Barbarossa passene gjennom Alpene, slik at Urban ikke fikk kontakt med geistlige i Tyskland. Urban III bestemte seg for å gå til ekskommunikasjon av Fredrik Barbarossa, men innbyggerne i Verona motsatte seg at det skulle skje i byen, etter å ha sett hva som skjedde med Milano. Urban III flyttet så til Ferrara, men døde før han fikk iverksatt sine planer. Hans etterfølger var Gregor VIII.
I Rigsarkivet i København oppbevares Urbans brev på pergament, datert 21. oktober 1186 til biskop Absalon - det eldste skriftlige beviset på Københavns eksistens - der Urban III stadfestet at Valdemar den store hadde skjenket «borgen og byen Havn» (dvs. København) til sin fosterbror Absalon, og at eiendommen etter Absalons død skulle tilfalle Roskilde bispestol. I Urbans gavebrev/pavebrev remses stedsnavnene opp i latinsk versjon, deriblant: «- villam de Hafn, Oterslef, Serslef, Solbiergh, Huanlose, Wigislef, Walbu, mansum unum Brunshogæ, Imbrethorp» - oversatt som: «- byen Havn, Utterslev, Serridslev, Solbjerg, Vanløse, Vigerslev, Valby og et bol i Brønshøj og Emdrup».
Samme året, 1186, offentliggjorde han en pavelig bulle med en liste over sognekirker i samme rione (nabolag) i Roma som hans egen titulærkirke, San Lorenzo in Damaso. Han mente de andre skulle regnes som mindreverdige - og det var ikke færre end 66 kirker i bydelen, et eksempel på det enorme kirkebyggeriet i 800- og 900-tallets tettbygde Roma. Mange av disse står ennå, men omtales for første gang i Urbans liste.

Urbans familienavn, Crivelli, er flertall av crivello (av latin cribrum), med betydningen «sil». Sus in cribro («gris i en sil») var det kryptiske mottoet som ble tillagt Urban III i Pavenes profeti, en spådom som tilskrives erkebiskop Malachy av Armagh på 1100-tallet og hevdet at verden skulle gå under når den 112. paven døde.