Pedant (fra italiensk pedanteria; fransk pédant, «pedant, skolemester; belærende person») er en benevnelse på en person som er overdrevent opptatt av små detaljer. Synonymer er paragrafrytter, pirkete eller flisespikker og lignende. Sistnevnte noe foreldede ord betyr «det å gjøre stort vesen av ubetydelige småting». Tidligere ble ordet også brukt som en benevnelse på skolemester eller huslærer (jf. pedagog). Bokholderi regnes fortsatt som så detaljorientert at det faktisk kan karakteriseres som pedanteri i en mer positiv betydning.
Som adjektiv blir «pedant» gjerne brukt i negativ forståelse om det å pirke på små detaljer, for eksempel i Camilla Colletts Amtmandens Døtre (1855): «hvor kan Amalie finde smag i den stive, træge pedant!». eller Irma Gram i Dronning Christina av Sverige (1924): «de kjedeligste emner kunde hun diskutere med de tørreste pedanter».