Peder Bogen

Peder Bogen
Født16. desember 1861
Stokke i Vestfold
Død13. august 1914 (52 år)
Sandefjord i Vestfold
BeskjeftigelseHvalfangstreder og overrettssakfører
UtdannelseCand.jur.
PartiHøyre
NasjonalitetNorge
Sandefjords ordfører
1. januar 1899–31. desember 1899
ForgjengerJulius Christensen
EtterfølgerOlaf Alfred Hoffstad
Peder Bogen på Commons

Peder Olsen Bogen (født 16. desember 1861 i Stokke i Vestfold, død 13. august 1914) var en norsk overrettssakfører, hvalfangstreder og politiker (H).

Han var sønn av skipsreder Richardt Martin Olsen og Sibille Maren Andersen fra Bogen i Stokke. Faren eide Øvre Gokstad gård i Sandar. Moren var datter av skipsreder Even Andersen Haughem. Peder Bogen giftet seg i 1894 med Christine Iversen, datter av bokhandler og ordfører Hans Severin Iversen i Sandefjord. Ekteparet fikk fem barn sammen.

Peder Bogen hadde studentereksamen fra 1882 og juridisk embedseksamen fra 1888. Etter å ha vært sorenskriverfullmektig, var han overrettssakfører i Sandefjord fra 1890. Som overrettssakfører var han en tid i kompaniskap med den senere statsråd Johan Bredal. Ved århundreskiftet hadde Bogen konsentrert sin virksomhet om hvalfangstrederier. Da den første verdenskrig brøt ut, var han disponent i syv forskjellige hvalfangstselskaper.

Bogen var eier i en rekke industriforetak, styreformann i Sandefjords Aktiekreditbank og flere hvalfangstselskaper, styremedlem ved Framnæs Mekaniske Værksted, styreformann i Hvalfangernes Assuranceforening 1912–1914 samt den første formannen i Den norske Hvalfangerforening.

Bogen var medlem av Sandefjord bystyre for Høyre, medlem av formannskapet 1899–1902 og 1908–1910, ordfører i 1899 samt varaordfører i 1901. Han var tett involvert i gjenoppbyggingen etter bybrannen i 1900.

Peder Bogen var ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Peder Bogens gate i Sandefjord er oppkalt etter ham.

Referanser

  1. ↑ Aarøe, Anna Marie (1933). Slekten Olsen Bogen fra Stokke. Oslo. s. 60–62.
  2. 1 2 Steenstrup, Bjørn (1912). «Bogen, Peder Olsen». Hvem er Hvem?. Kristiania: Aschehoug. s. 29.
  3. 1 2 3 4 Hougen, Knut (1932). Sandefjords historie. 2. Oslo: Cammermeyers Boghandel. s. 411.
  4. 1 2 Hoffstad, O.A. (1914). Sandefjord. Byens udvikling og nuværende standpunkt. Kristiania: A.M. Hanches Forlag. s. 21–22.
  5. ↑ «Hvalfangernes Assuranceforening». Den norske Forsikringsforening. Besøkt 26. desember 2014.
  6. ↑ Helberg, Leif (1958). Høire i Vestfold. Fra omkring 1870 til 1958. Tønsberg: Vestfold Høyre. s. 283.