Peder Strand Rygh

Peder Strand Rygh
Født7. aug. 1800Rediger på Wikidata
Overhalla
Død15. apr. 1868Rediger på Wikidata (67 år)
Verdal
BeskjeftigelseBonde, politiker, lensmann Rediger på Wikidata
Akademisk gradExaminatus juris
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
BarnKarl Ditlev Rygh
Evald Rygh
Oluf Rygh
NasjonalitetNorge
Stortingsrepresentant
1839–1847; 1851–1858; 1862–1867
ValgkretsNordre Trondhjems amt

Peder Strand Rygh (1800–1868) var en norsk politiker, lensmann og gårdbruker i Verdal. Han var stortingsmann for Nordre Trondhjems amt (Nord-Trøndelag) i åtte valgperioder: 1839–1847, 1851–1858 og 1862–1867.

Oppvekst, utdannelse og yrke

Han var sønn av gårdbruker Ole Gautsen Rygh og hustru Dorthe Skjelbred på gården Lilleøen i Overhalla. Faren kom fra gården Rygg i samme bygd, derav slektsnavnet. Det sies at Peder allerede som liten gutt leste mye i bøker som han hadde med seg når han gjetet buskapen. Tidlig i 1811 ble han satt bort til presten Lars Jessen på Grande i Overhalla, som underviste ham frem til han i 1812 fikk et nytt prestekall i Kautokeino. Rygh bodde hjemme frem til konfirmasjonen i 1815, da han ble visergutt og kontorist hos fogden i Namdalen, Jens Severin Bærøe Hegge, som holdt hus på Veglo i Overhalla. Rygh fulgte med da Hegge ble fogd på Inderøy.

Rygh tok preliminæreksamen i 1824 og «norsk» juridisk eksamen med beste karakter i 1826, etter veiledning av Carl Arntzen. Deretter ble han fullmektig hos sin sambygding og venn Peder Klykken, som var sorenskriver på Inderøy og fra 1829 i sorenskriver Stjør- og Verdal. Som fullmektig var Rygh konstituert som både sorenskriver og fogd flere ganger. I 1832 giftet han seg med Klykkens «kloke og vakre stuepike», Marie Bentsen, datter av Carl Fredrik Bentsen (opprinnelig Jørgen Ditlev Kierulf fra Danmark), lensmann i Verdal. Samme år overtok Rygh lensmannsombudet etter svigerfaren. Rygh bodde på Stiklestad nordre i fire år før han kjøpte en del av gården Haug, kalt Slottet. Han kjøpte senere mer jord og la til Slottet, hvor han bodde frem til sin død.

Politisk arbeid

Rygh var stortingsmann for Nordre Trondhjems amt i periodene 1839–1847, 1851–1858 og 1862–1867. Han ble også valgt i periodene mellom, men nektet å motta valget. Han tilsluttet seg bondeopposisjonen, det som skulle bli partiet Venstre, anført av slike som Ole Gabriel Ueland og Ole Christensen Walstad og senere Johan Sverdrup. Rygh var virksom i blant annet Lagtinget og Stortingets justiskomité. Han var i mange henseender en sparepolitiker, men velvillig overfor bevilgninger til skolevesen og vitenskap. Han var også interessert i utviklingen av det kommunale selvstyret. Han gikk imot sine partifeller og bidrog til å felle forslaget om juryordning i 1863.

Om tildeling av St. Olavs Orden i 1866 skriver August Christian Manthey i sine dagbøker at statsrådet var skeptisk til å tildele den til «stortingsbøndenes koryfeer», så Rygh fikk bare Georg Sibbern og Nicolai Wergelands stemmer. Rygh ble aldri tildelt ordenen.

Etterslekt

Peder Strand Rygh og Marie Bentsen fikk seks barn, som alle ble holdt for å være store begavelser; sønnene Evald, Karl og Oluf Rygh, og døtrene Didrikke (Rikke), Petra og Gusta. Petra giftet seg med gårdbruker og ordfører Martin Daniel Müller i Verdal, og Didrikke med lensmann John Johnsen Wold i Åsen (foreldre til John Johnsen Wold den yngre). Yngstedatteren Gusta Rygh var skribent, oversetter og litteraturkritiker i Kristiania.

Referanser

  1. 1 2 Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 734[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 3 4 5 Mørkved, Arne (1966) [1935]. Namdals-slekter. Spillum-Strandslekten 1665–1935. Namsos. s. 158–169.
  3. ↑ Rygh, Per (1925). Carl Fredrik Bentsen. En biografisk skisse skrevet for slægten. Oslo: Grøndahl & Søn.
  4. ↑ Müller, Eliseus (1965). Minner omkring familien Rygh på Haug i Verdal. Verdal.
  5. ↑ Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet 1814–1914. Bind 1, del 2: Biografier L–Ø samt tillæg. Kristiania. s. 734.
  6. ↑ Hårstad, Stian (2. august 2023). «Gusta Rygh». Skeivt arkiv. Besøkt 21. april 2026.

Eksterne lenker