Peerage Act av 1963 er en lov fra det britiske parlamentet som tillater kvinnelige arvelige adellige og alle skotske arvelige adelige å sitte i House of Lords (Overhuset), og tillater at nylig arvede adelige kan fraskrives seg adelskap, noe som er nødvendig dersom man skal sitte som parlamentsmedlem i House of Commons (Underhuset). En fraskrevet adelskap forblir uten innehaver inntil fraskriverens død, og hans arving etterfølger adelskapet.
Loven ble vedtatt 23. juli 1963 etter press fra Labour-politikeren Tony Benn. Loven var i stor grad et resultat av protestene til Tony Benn, som den gang 2, vicomte Stansgate. I henhold til britisk lov på denne tiden var adelige fra England og Storbritannia som oppfylte visse kvalifikasjonskrav, som alder (21), automatisk medlemmer av Overhuset og kunne ikke delta i eller stemme i valg til underkammeret, Underhuset.
Da William Wedgwood Benn, Tony Benns far, aksepterte den adelige tittelen som vicomte, forsikret han seg om at tronfølgeren, hans eldste sønn, Michael, ikke planla å bli valgt inn i Underhuset. Imidlertid, få år etter at adelen ble akseptert, ble Michael drept i kamp under andre verdenskrig. Tony, hans yngre bror, ble tronfølger til adelstittelen og ble valgt inn i Underhuset ved stortingsvalget i 1950. Tony Benn ønsket imidlertid ikke å forlate Underhuset til fordel for det andre kammeret, Overhuset, og kjempet gjennom 1950-tallet for en lovendring. I 1960 døde Benns far, og Tony Benn arvet tittelen, og mistet automatisk setet sitt i Underhuset som parlamentsmedlem for Bristol South East. I det påfølgende mellomvalget ble imidlertid Benn valgt til Underhuset, til tross for at han ble diskvalifisert. En valgdomstol avgjorde senere at han ikke kunne ta setet sitt, og tildelte det i stedet til kandidaten som kom som på andreplass, Det konservative partiets kandidat, Malcolm St Clair.