| Penthicus | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Penthicus Faldermann, 1836 | |||
| Synonymi | |||
| Loboderus Gemminger, 1870, Lobothorax Gemminger, 1870, Myladion Reitter, 1887, Aulonolcus Reitter, 1904, Discotus Reitter, 1904, Penthomegus Reitter, 1904, Stonavus Reitter, 1904, Allomyladion Bohatchev, 1972, Penthicomelanesthes Bohatchev, 1972, Pseudopenthicinus Bohatchev, 1972 | |||
| Populærnavn | |||
| skyggebiller | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Familie | Tenebrionidae | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | ca. 100 | ||
| Habitat | terrestrisk, på tørre, sandete steder | ||
| Utbredelse | Europa, Afrika, Nord-Amerika | ||
| Inndelt i | |||
Penthicus er en artsrik gruppe av biller der de fleste av artene er knyttet til tørre miljøer. De har derfor meget stor evne til å motstå uttørking.
Middelsstore, avlange, ofte matte og gråsvarte skyggebiller. De har et ganske tykt hudpanser som gjør dem motstandsdyktige mot uttørking.
Skyggebillene har utpregede tilpasninger til å overleve i tørre miljøer, med meget tykk, vanntett kutikula og velutviklede ekskresjonsorganer (malpighiske rør) som tar vare på det aller meste av fuktigheten. De fleste av artene lever da også i tørre omgivelser, men det finnes også arter som lever blant annet i sopp. Stort sett lever skyggebillene av ulike slags dødt plantemateriale.
Siden de fleste skyggebillene er knyttet til ørkener og andre tørre miljøer finner man ikke mange arter i Norge, men noen finnes også her på tørre steder.
Slekten er utbredt i Middelhavsområdet, Afrika og det vestlige Nord-Amerika.