| Per Cappelen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 12. jan. 1922 Kristiania | ||
| Død | 2. des. 1978 (56 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Professor, arkitekt, elev | ||
| Ektefelle(r) | Molle Cappelen (1946–) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Ullern kirkegård | ||
| Utmerkelser | Treprisen (1964; sammen med: Molle Cappelen) | ||
Per Cappelen (født 12. januar 1922 i Kristiania, død 2. desember 1978 samme sted) var en norsk arkitekt og professor.
Etter å ha studert ved Statens Kunst- og Håndverksskole, tok han Statens Arkitektskole i Oslo i 1946 («krisekurset», det som senere ble Arkitekthøgskolen) sammen med blant andre Molle Heyerdahl (1922–1986), som han også giftet seg med i 1946. De drev praksis sammen fra 1950.
Han var ansatt ved Boligdirektoratet og jobbet med gjenreisningsarbeidet i Finnmark 1946–47. Deretter virket han fra 1947 til 1950 hos arkitekt Knut Knutsen, sammen med blant andre studentvennen Harald Ramm Østgaard, som han i 1961 etablerte praksis sammen med, i anledning av at de tegnet nybygget til Statens institutt for folkehelse, oppført i 1969. De laget ellers utkast til Karl Johan-kvartalet og gjorde utsmykninger ved Universitetet i Bergen. Han var også lærer ved Norges tekniske høgskole i Trondheim og ved Arkitekthøgskolen, der han ble professor i 1966. Forøvrig var han en habil tegner og utga Pikene på broen (Cammermeyers forlag, 1944).
Per Cappelen tilhørte slekten Cappelen; han var sønn av Thor Cappelen (1889–1975), som ble lege i Notodden, og farfaren var kirurgen Axel Hermansen Cappelen. Hans datter Nini Cappelen (født 1953) ble også arkitekt, med ektemann og arkitekt Per Strøm i felles firma.