Per Cappelen

Per Cappelen
Født12. jan. 1922Rediger på Wikidata
Kristiania
Død2. des. 1978Rediger på Wikidata (56 år)
Oslo
BeskjeftigelseProfessor, arkitekt, elev Rediger på Wikidata
Ektefelle(r)Molle Cappelen (1946–)
NasjonalitetNorge
GravlagtUllern kirkegård
UtmerkelserTreprisen (1964; sammen med: Molle Cappelen)

Per Cappelen (født 12. januar 1922 i Kristiania, død 2. desember 1978 samme sted) var en norsk arkitekt og professor.

Etter å ha studert ved Statens Kunst- og Håndverksskole, tok han Statens Arkitektskole i Oslo i 1946 («krisekurset», det som senere ble Arkitekthøgskolen) sammen med blant andre Molle Heyerdahl (1922–1986), som han også giftet seg med i 1946. De drev praksis sammen fra 1950.

Han var ansatt ved Boligdirektoratet og jobbet med gjenreisningsarbeidet i Finnmark 1946–47. Deretter virket han fra 1947 til 1950 hos arkitekt Knut Knutsen, sammen med blant andre studentvennen Harald Ramm Østgaard, som han i 1961 etablerte praksis sammen med, i anledning av at de tegnet nybygget til Statens institutt for folkehelse, oppført i 1969. De laget ellers utkast til Karl Johan-kvartalet og gjorde utsmykninger ved Universitetet i Bergen. Han var også lærer ved Norges tekniske høgskole i Trondheim og ved Arkitekthøgskolen, der han ble professor i 1966. Forøvrig var han en habil tegner og utga Pikene på broen (Cammermeyers forlag, 1944).

Per Cappelen tilhørte slekten Cappelen; han var sønn av Thor Cappelen (1889–1975), som ble lege i Notodden, og farfaren var kirurgen Axel Hermansen Cappelen. Hans datter Nini Cappelen (født 1953) ble også arkitekt, med ektemann og arkitekt Per Strøm i felles firma.

Verv og utmerkelser

Referanser

  1. 1 2 KulturNav, KulturNav-ID 512b7338-d042-4b9d-9bee-5356746155bc, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ norsk fangeregister person ID 7523, besøkt 1. mars 2026[Hentet fra Wikidata]
  3. ↑ Begravde i Oslo, www.begravdeioslo.no, besøkt 25. juli 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ↑ (no) «Per Cappelen» i Store norske leksikon
  5. ↑ Arne Gunnarsjaa (1999). Norsk arkitekturleksikon. Abstrakt forlag. s. 159.