| Per Kirkeby | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1. sep. 1938 København | ||
| Død | 9. mai 2018 København | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler, billedhugger, universitetslærer, tegner, geolog, lyriker, skribent, filmregissør, akvarellmaler, filmskaper, illustratør, grafiker | ||
| Utdannet ved | Københavns Universitet (1957–1964; akademisk grad: cand.mag.) | ||
| Barn | Sophus Windeløv Kirkeby | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
| Gravlagt | Bispebjerg Kirkegård | ||
| Medlem av |
| ||
| Utmerkelser | Prins Eugen-medaljen (1990) Ridder av Dannebrog (1997) Thorvaldsenmedaljen (1987) Ingenio et arti (2001) | ||

Per Kirkeby (født 1. september 1938 i København, død 9. mai 2018) var en dansk maler, dikter, forfatter, grafiker og billedhugger.
Han studerte til å bli geolog ved universitetet i København 1957–1964 og var på ekspedisjon på Grønland i 1958. I 1962 ble Kirkeby medlem av den nystartede kunstnergruppen Den eksperimentelle kunstskolen i København. Han utførte skolearbeider i maling, grafisk kunst, åtte millimeter film og performance-stykker. I 1978 ble han utnevnt til professor ved Kunstakademie Karlsruhe, og i 2000 mottok han et professorat ved Städelschule i Frankfurt am Main.
Som kunstner startet Kirkeby med popkunst, og deltok i Fluxus-gruppen. I 1968 laget Kirkeby sin første kortfilm under innflytelse av Andy Warhols filmteori.
I 1974 holdt han sin første utstilling på Galerie Michael Werner i Köln og publiserte Fliegende Blätter. I 1977 holdt Kirkeby en enmannsutstilling i Museum Folkwang i Essen med malerier, mursteinsskulpturer og bøker. Sammen med Bjørn Nørgaard laget han happenings[klargjør] og filmer. Han laget oljemalerier, bronseskulpturer og mursteinsskulpturer.
Kirkeby utsmykket i de senere årene blant annet loftet i Den sorte diamant og laget bronseskulpturer til operaen i København. I flere av hans verker ses kristne symboler. Han bidro til Skulpturlandskap Nordland med «Varde» i Meløy.
Kirkeby ga også ut dikt og romaner. Fra 1982 var han medlem av Det Danske Akademi. I 1988 utga han bøker med essays om Delacroix, Manet samt Picasso.