| Perlesisel | |||
|---|---|---|---|
.jpg)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Spermophilus suslicus (Güldenstädt, 1770) | |||
| Populærnavn | |||
| perlesisel, suslik | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | dyreriket | ||
| Rekke | ryggstrengdyr | ||
| Klasse | pattedyr | ||
| Orden | gnagere | ||
| Familie | ekornfamilien | ||
| Tribus | jordekorn | ||
| Slekt | siseler | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste: | |||
ver 3.1  CR — Kritisk truet | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | åpent landskap | ||
| Utbredelse: | |||
 | |||
Perlesisel (Spermophilus suslicus eller Citellus suslicus) er en art jordekorn.
Kroppen er 18–25 cm lang, altså omtrent lik stor som slektningen sisel, men perlesisel har kortere hale, 3–4 cm. Det beste kjennetegnet er likevel at ryggen er dekket med hvitgule flekker på mørk bunn. Ytre ører mangler nesten helt.
Arten er dagaktiv og tilpasset et liv i åpent landskap. Mange individer lever sammen i kolonier der de tilbringer mye av tiden i underjordiske gangsystemer. Perlesisel levde opprinnelig på stepper med kort gras, men finnes også på beitemark og i vegkanter. I motsetning til sisel kan den trives på mark som pløyes.
Perlesisel er utbredt i Belarus, Moldova, den sørøstligste delen av Polen, Ukraina og Russland østover til Volga. Sisel overtar lenger vest, og på de tørre steppene sørøst i Ukraina og sør i Russland lever dvergsisel.
Perlesislene vest for Dnipro har 36 kromosomer og blir av og til skilt ut som en egen art, Spermophilus odessanus, mens bestandene øst for Dnipro, Spermophilus suslicus i snever betydning, har 34 kromosomer. Begge formene blir likevel som regel regnet til samme art.
