| Warren «Pete» Moore Pete Moore | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Warren Thomas Moore 19. nov. 1938  Detroit | ||
| Død | 19. nov. 2017 (79 år) Las Vegas | ||
| Beskjeftigelse | Sanger og låtskriver, plateprodusent, musiker, låtskriver | ||
| Utdannet ved | Northern High School | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Palm Northwest Mortuary & Cemetery | ||
| Medlem av | The Miracles | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Stemmetype | Bass | ||
| Plateselskap | Motown Records | ||
| IMDb | IMDb | ||
Warren «Pete» Moore (født 19. november 1939 i Detroit i USA, død 19. november 2017) var en sanger og låtskriver, best kjent som bassanger i soulgruppa The Miracles fra starten i 1955.
Sammen med kollega og barndomskamerat Smokey Robinson skreiv han ei rekke hitlåter, blant annet The Temptations' «It's Growing» og «Since I Lost My Baby», Marvin Gayes «Ain't That Peculiar» og «I'll Be Doggone», og The Miracles' egne «Ooo Baby Baby», «The Tracks Of My Tears» og «Going to a Go-Go». Sammen med Billy Griffin skreiv han «Love Machine».
Moores komposisjoner har blitt spilt inn av blant andre Marvin Gaye, Linda Ronstadt, The Rolling Stones, Aretha Franklin, Ramsey Lewis, Luther Vandross, Michael Jackson, The Temptations og The Four Tops.
I mars 2009 fikk The Miracles – og dermed Peter Moore – ei stjerne på Hollywood Walk of Fame. I 2012 blei gruppa innvotert i Rock and Roll Hall of Fame, en heder som alt i 1987 var blitt tildelt Smokey Robinson aleine.