| Peter Weiss | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 8. nov. 1916 Nowawes Babelsberg | ||
| Død | 10. mai 1982 (65 år) Stockholm | ||
| Beskjeftigelse | Dramatiker, skribent, kunstmaler, regissør, filmregissør, illustratør, prosaforfatter, essayist, grafiker, librettist, manusforfatter, filmprodusent, musiker, produksjonsdesigner, script | ||
| Utdannet ved | University of Westminster Kunstakademiet i Praha | ||
| Ektefelle(r) | Helga Henschen Gunilla Palmstierna-Weiss (1964–1982) Carlota Dethore | ||
| Far | Jenö Weiss | ||
| Mor | Frieda Hummel | ||
| Barn | Nadja Weiss | ||
| Nasjonalitet | Tyskland Sverige Tsjekkoslovakia Storbritannia | ||
| Gravlagt | Norra begravningsplatsen (1982) | ||
| Språk | Tysk, svensk | ||
| Utmerkelser | 7 oppføringer
Georg Büchner-prisen (1982)
Heinrich-Mann-Preis (1966) Charles Veillon-prisen for tysksproglig litteratur (1962) Prisen for SWRs toppliste (1981) Heinrich Böll-prisen (1981) Bremen litteraturpris (1982) Thomas Dehler Prize (1978; awarded for type of work: lifetime achievement) | ||
| Debuterte | 1947 | ||
| Aktive år | 1947–1982 | ||
| Viktige verk | The Aesthetics of Resistance, Leavetaking, Forfølgelsen av og mordet på Jean Paul Marat fremstilt av pasienter på hospitalet Charenton under ledelse av herr de Sade, Fluchtpunkt | ||
| IMDb | IMDb | ||
Peter Ulrich Weiss (1916–1982) var en tysk-svensk forfatter, maler, grafiker og filmskaper.
Etter en oppvekst i det daværende tyske riket, hvor hans østerriksk-ungarskfødte, jødiske far forsøkte å assimilere familien, bosatte de seg i 1935 ikke desto mindre i London, hvor Weiss studerte fotografi. Her debuterte han også som kunstmaler. Året etter flyttet familien til Tsjekkoslovakia, hvor Weiss studerte ved kunstakademiet i Praha. Da Det tredje riket okkuperte tsjekkisk Sudetenland, emigrerte familien endelig til Borås i Sverige, mens Peter Weiss selv flyttet til Stockholm i 1940, hvor han senere studerte ved kunstakademiet. Ved siden av å arbeide som lærer i filmteori ved Stockholms Högskole (idag Folkuniversitetet),[trenger referanse] utga han flere skjønn- og faglitterære verk på svensk, samtidig som han produserte 16 dokumentarfilmer, som kombinerer sosialt engasjement med avantgardistiske uttrykksformer. I 1946 ble Weiss svensk statsborger.
Fra og med 1960 begynte Peter Weiss imidlertid å utgi sine tekster på tysk, sitt opprinnelige morsmål, og de første, modernistiske tekstene vakte gjenklang i Tysklands litteraturmiljø. Det var i denne tiden han ble knyttet til Gruppe 47, en innflytelsesrik krets av unge forfattere og kritikere, som arbeidet for å fornye tysk litteratur og språk efter «nullpunktet», det vil si nazismens undergang.
Hans litterære gjennombrudd fant sted i 1964 med teaterstykket Forfølgelsen av og mordet på Jean Paul Marat fremstilt av pasienter på hospitalet Charenton under ledelse av herr de Sade (originaltittel Die Verfolgung und Ermordung Jean Paul Marats dargestellt durch die Schauspielgruppe des Hospizes zu Charenton unter Anleitung des Herrn de Sade), som gjerne forkortes Marat/Sade, samt Auschwitz-oratoriet i elleve sanger fra 1965, Ransakingen (originaltittel Die Ermittlung), som i likhet med hans hovedverk, trebindsromanen Motstandens estetikk (originaltittel Die Ästhetik des Widerstands), som ble utgitt mellom 1975 og 1981, er oversatt til en rekke språk, deriblant norsk.