Peuce
Peuce var i antikken en øy som lå nær en av munningene til Donau i Donaudeltaet i det som i dag er den rumenske delen av Dobrudsja. Navnet kommer fra det gamle greske ordet peuke, furu. Øya var om lag like stor som Rhodos.[trenger referanse]
Det var her triballikongen Syrmus søkte tilflukt da han ble jaget av Aleksander den store. Aleksander førte skip til Donau som han skulle benytta i et anbrep på øya, men på grunn av kraftig strøm i elven, bratte bredder og hard motstand klarte han ikke dette. Til slutt reiste makedonerne fra øya og krysset isteden innover til geternes land.
En del av det mektige bastarnaefolket (trolig en blanding av germanere og keltere) slo seg ned på øya, troleg på 1000-tallet f.Kr. og fikk fra øya det alternative namnet peucini, som også ble benyttet av antikkens forfattere om bastarnaefolk som aldri hadde satt sin foten på øya.[trenger referanse]
Det fortelles at Peuce var fødested til Alarik I, vestgoternes konge i åperioden 395–410.
Peuke skal ikke forveksles med den nærliggende øya Leuke.