| Philippe Sands | |||
|---|---|---|---|
| Født | 17. okt. 1960 London | ||
| Beskjeftigelse | Jurist, universitetslærer, skrankeadvokat, skribent | ||
| Utdannet ved | Corpus Christi College University College School | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia Frankrike | ||
| Utmerkelser | 14 oppføringer
Jewish Quarterly-Wingate Prize (2017)
Prix Montaigne de Bordeaux (2018) King's Counsel Æresdoktor ved Katholieke Universiteit Leuven (2019) Æresdoktor ved University of East Anglia (2017) Æresdoktor ved Universitetet i Liège (2022) Ehrenpreis des österreichischen Buchhandels für Toleranz in Denken und Handeln (2023) Samuel Johnson Prize (2016; for verk: East West Street) Honorary doctor of University of Lyon-III (2022) Ordenen Indiahavets stjerne og nøkkel Fellow of the Royal Society of Literature (2020) 5. klasse av Jaroslav den vises orden (2025) Prix de la Contre-Allée (2023) De tyske bokhandlernes fredspris (2026) | ||
| Arbeidssted | University College London King's College IHEID | ||
| Fagfelt | Folkerett, menneskerettigheter, ratlines | ||
| Kjent for | The Ratline East West Street | ||
Philippe Sands (født 1960) er en britisk og fransk jurist som er professor i folkerett ved University College London.
Han kritiserte Tony Blair for forfalskninger som påskudd for invasjonen av Irak i 2003. Sands har tatt til orde for et eget internasjonalt tribunal, omtrent som Nürnbergprosessen, til å etterforske Vladimir Putins og hans medarbeideres krigføring i Ukraina etter Russlands invasjon av Ukraina 2022.
I 2020 ga han ut The Ratline (norsk: Skyggespillet) om SS-offiseren Otto von Wächter som ledet holocaust i Galicja og unnslapp rettsoppgjør etter andre verdenskrig. Boken bygger på undersøkelser gjort i forbindelse med hans bok Tilbake til Lemberg (2016).
Sands er av jødisk bakgrunn. Han er utdannet ved University College School (Hampstead) og ved Corpus Christi College (Cambridge).
Han var jusprofessor ved New York University Law School (1993–2003).
Sands har løyve som skrankeadvokat (engelsk: barrister) og har lang erfaring som sakfører blant annet ved Den internasjonale domstolen. I 2003 fikk han ærestittelen Queen's Counsel.
Bestefaren kom fra Lviv (kjent som Lemberg på tysk) og Sands skrev boken Tilbake til Lemberg (engelsk original: East West Street: On the Origins of Genocide and Crimes Against Humanity) blant annet om bestefaren Leon Buchholz’ historie. Sands kjente bestefaren godt, men bestefaren ønsket ikke å snakke om tiden før 1945. Boken ble tildelt Baillie Gifford Prize i 2016 og prisen på 30.000 pund donerte Sands til arbeid for flyktninger. Storfamilien i Galicja var på rundt 70 personer og bare bestefaren overlevde andre verdenskrig. Guri Hjeltnes mener boken er fabelaktig og gripende. Dagbladets anmelder mente boken er «et formidabelt verk om bestefaren og jødeutryddelsen».
Sands brukte fem år på boken og i tillegg til bestefaren fokuserer boken på Hans Frank (tysk administrator for Generalguvernementet), og juristene Raphael Lemkin og Hersch Lauterpacht som begge studerte ved universitetet i Lemberg. Lemkin og Lauterpacht var begge jødiske og deres familier led under jødeforfølgelsene. Lemkin introduserte begrepet folkemord og Lauterpacht begrepet forbrytelse mot menneskeheten. Disse begrepene ble sentrale ved rettsoppgjøret etter andre verdenskrig.
Ved forarbeidet til boken undersøkte Sands hvordan bestefarens familie ble massakrert sammen med flere tusen andre i Galicja etter ordre fra Hans Frank. I forbindelse med dette arbeidet ble han venn av Niklas Frank, Hans Franks sønn født i 1939. Sands bok omhandler også SS-mannen baron Otto von Wächter (Hans Franks underordnete) som var en av lederne for gjennomføring av holocaust i Galicja. Sands medvirket til filmen My Nazi Legacy: What Our Fathers Did sammen med Niklas Frank og Horst von Wächter (sønn av Otto von Wächter).
Hersch Lauterpachts An International Bill of the Rights of Man (Oxford, 1945) ble gitt ut på nytt av Philippe Sands i 2013.
Sands uttalte at han intellektuelt er på linje med Lauterpacht som mente at personene skulle betraktes som individer og ikke som medlemmer av en gruppe eller et kollektiv. Lemkins begrep om folkemord legger folkegruppen til grunn for vurdering av forbrytelsen. I arbeidet med boken besøkte han ved Lviv åstedet for massakre på 3500 mennesker som ble drept fordi de var jøder, inkludert hans egne og Lauterpachts slektninger.