Eksterne lenker
- (en) Phodaga i Encyclopedia of Life
- (en) Phodaga i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Phodaga hos ITIS
- (en) Phodaga hos NCBI
Autoritetsdata
| Phodaga | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Phodaga LeConte, 1858 | |||
| Synonymi | |||
| Negalius Casey, 1891 | |||
| Populærnavn | |||
| oljebiller | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Overfamilie | Tenebrionoidea | ||
| Familie | Plasterbiller | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 2 | ||
| Habitat | terrestrisk | ||
| Utbredelse | Nord-Amerika | ||
| Inndelt i | |||
Phodaga er en slekt av oljebiller som er særlig kjent for at de produserer et oljeaktig og sterkt luktende forsvarsstoff. Dette gjør at disse trege billene stort sett får være i fred for rovdyr, og de trenger ikke prøve å gjemme seg bort. Billene produserer stoffet cantharidin, som er svært biologisk virksomt og kan føre til væskende sår og hevelser. Oljebillene legger enormt mange egg som klekkes til små, aktive triungulin-larver. Disse utvikler seg som parasitter i bol av bier og veps, eller på egg av gresshopper. Når triungulin-larven har funnet et passende levested, forvandler den seg til en fet, kortbeint larve.
Middelsstore til store (6-25 millimeter), litt pæreformede, mørke skyggebiller. Oversiden av den oppsvulmede bakkroppen (vanligvis dekket av dekkvingene) er skarpt rød eller oransje. Dekkvingene har store men nokså grunne punktgroper.
Larvene utvikler seg som rovdyr på egg av bier, veps eller gresshopper, mens de voksne billene er planteetere. Oljebillene er godt beskyttet av sitt kjemiske forsvar og prøver ikke å gjemme seg vekk eller stikke av. Siden de også gjerne er tunge av egg, virker disse billene trege. Blir billene irritert, skiller de ut et sterkt luktende, oljeaktig sekret, blant annet mellom leddene i beina. Dette inneholder cantharidin og andre stoffer, og vil, om det kommer i kontakt med huden, forårsake blemmer eller åpne sår. Om det svelges, kan det være dødelig for et mindre dyr. Billene beskytter også eggene sine med giftstoffer. Disse billene lever i ørkener. Når de blir forstyrret, løfter disse billene dekkvingene for å eksponere den skarpt fargede bakkroppen, et signal om at de er giftige.
Slekten er utbredt i Nord-Amerika.