Phyllodromia

Phyllodromia
Phyllodromia melanocephala
Nomenklatur
Phyllodromia
Zetterstedt, 1837
Populærnavn
dansefluer
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenTovinger
GruppeLavere fluer
Økologi
Antall arter 10, én i Norge
Habitat På land. Finnes i de fleste habitater, tallrike i skog og på gressmarker.
Utbredelse holarktis, New Zealand
Inndelt i

Phyllodromia er en slekt av små, slanke dansefluer. Det norske navnet har de fått fordi hannene av mange arter danner svermer der de "danser" opp og ned for å tiltrekke seg hunner. Ofte gir hannen hunnen en spiselig gave som hun fortærer under paringen.

Utseende

Små, spinkle, gjerne gulbrune dansefluer med smale, i spissen rundede vinger. Hodet er forholdsvis lite og litt flattrykt, munndelene er formet som en kort og kraftig stikke/sugesnabel. Antennene er middels lange, det tredje leddet tilspisset, antennebørsten (arista) nokså lang. Thorax er nokså lang og smal, svakt hvelvet, med noen få kraftige børstehår. Vingene er oftest glassklare med mørke årer. Beina er ganske lange, gule, lårene og leggene på forbeina har pigger på innersiden som danner et effektivt gripeorgan når de foldes mot hverandre. Bakkroppen er sylindrisk.

Levevis

De voksne fluene er rovdyr som fanger andre insekter, særlig tovinger. De jakter i vegetasjonen og flyr ikke så mye. Frambeina danner et gripeorgan som gjør at de lett holder byttet fast. De besøker også gjerne blomster for å drikke nektar. Disse artene er gjerne dagaktive og flyr i solskinn. Larvene lever i jorda.

Bryllupsgave

Dansefluenes paringsatferd er ganske mangfoldig og interessant, og har blitt mye studert. Det er vanlig at hannene gir hunnen et bytte som hun fortærer under paringen, en bryllupsgave. Hannene er ikke selv rovdyr, men spiser nektar og lignende, men de fanger forskjellige insekter som de gir til hunnene, som «bryllupsgave». En hann som ikke bringer en slik bryllupsgave, eller hvis bryllupsgave blir forkastet av hunnen, får ikke paret seg.

Hos noen arter spinner hannene bryllupsgaven inn i silke, som de produserer i spinnkjertler på frambeina. Formålet med dette kan kanskje være å øke tiden hunnen trenger til å håndtere (pakke opp) byttet, slik at paringen varer lenger. Hos noen arter har gave-overleveringen blitt symbolsk: hannen overrekker hunnen en uspiselig gjenstand (f.eks. et frø), eller også en tom ballong av silke.


Utbredelse

Slekten er utbredt i Holarktis og dessuten på New Zealand.

Systematisk inndeling

Treliste

Lister over artene

Referanser

  1. ↑ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 1. april 2021. Besøkt 1. april 2021.
  2. ↑ Melander, Axel Leonard (1947). «Synopsis of the Hemerodromiinae (Diptera, Empididae)». Journal of the New York Entomological Society. 55 (4): 237–273.
  3. 1 2 3 4 5 Plant, A. R. (2005). «The Hemerodromiinae (Diptera, Empididae) of New Zealand. I. Phyllodromia Zetterstedt». Studia dipterologica. 12: 119–138.
  4. ↑ Bezzi, Mario. «Sauter's Formosa-Ausbeute. Rhagionidae et Empididae». Supplta Ent.. 3: 65–78.
  5. 1 2 Collin, James Edward (1928). , . New Zealand Empididae based on material in the British Museum (Natural History). London: British Museum (Natural History). s. viii + 110 pp.

Kilder

Eksterne lenker

Autoritetsdata