| Phytotribus | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Phytotribus Schönherr, 1843 | |||
| Populærnavn | |||
| snutebiller | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Overfamilie | Curculionoidea | ||
| Familie | Snutebiller | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 24 | ||
| Habitat | terrestrisk, på planter | ||
| Inndelt i | |||
Phytotribus er en slekt av små biller med lang, tynn snute. Billene lever på levende planter.
Små til middelsstore (ofte 2 – 6 mm) biller av sterkt varierende kroppsform. Felles for alle er at hodet er trukket ut til en lang og tynn snute (i ekstreme tilfeller lengre enn resten av kroppen), og at antennene er knebøyde (unntatt hos slekten Rhamphus). Oversiden er mer eller mindre skjellkledt og matt. Kroppsformen varierer mellom kort oval (slekten Curculio) og ganske langstrakt (for eksempel slektene Dorytomus og Brachonyx), vanligvis høyt hvelvet, men flat og bred hos gruppen hoppsnutebiller (Rhamphini). Hodet er forholdsvis lite. Den lange snuten kan ikke legges inn i en fure mellom framhoftene og holdes ofte framoverrettet. Brystskjoldet er bredere enn langt, bakerst ofte omtrent så bredt som dekkvingene ved roten. Beina er vanligvis forholdsvis lange og kraftige, noen ganger (bl.a. noen arter i slekten Dorytomus) er frambeina sterkt forlenget. Hos gruppen hoppsnutebiller er bakbeina utviklet til hoppebein, men sterkt fortykkede lår. Lårene har ofte kraftige tenner på undersiden (for eksempel hos slekten Anthonomus).
Denne slekten lever på palmer, der de kan virke som pollinatorer.
Slekten er utbredt i tropiske og subtropiske områder i den Gamle verden.