| Pierre Mamie | |||
|---|---|---|---|
| Født | 4. mars 1920 La Chaux-de-Fonds | ||
| Død | 14. mars 2008 Villars-sur-Glâne | ||
| Beskjeftigelse | Universitetslærer, katolsk prest (1946–), katolsk biskop (1968–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Sveits | ||
Pierre Mamie (1920–2008) var katolsk biskop av Lausanne, Genève og Fribourg.
Pierre Mamie kom fra en urmakerfamilie. Etter å ha fullført Matura i St. Michael i Fribourg, begynte han på Fribourg-seminaret i 1941.
Han ble ordinert til prest der den 7. juli 1946. Han tjenestegjorde først som prest i Lausanne. Fra 1955 til 1960 studerte han teologi ved det pavelige universitet Angelicum i Roma. I 1958 tok han doktorgraden i teologi fra Det pavelige bibelinstitutt oppnådde også lisensiat i bibelfag. Fra 1960 til 1968 var han rektor ved Fribourg-seminaret. Han var også professor i eksegese ved seminaret (1960–1968) og professor i gammeltestamentlig eksegese ved Universitetet i Fribourg (1966–1968).
Mamie var teologen kardinal Charles Journets personlige sekretær under den siste sesjon av Andre Vatikankonsil fra september til desember 1965. Han mintes senere konsilet som «Guds største gave til verden i det 20. århundre». Når han sent i livet så tilbake på de, sa han:
Den 15. juli 1968 utnevnte pave Paul VI ham til titulærbiskop av Otriculum og hjelpebiskop av bispedømmet Lausanne, Genève og Fribourg. Han ble ordinert til biskop den 6. oktober 1968 av kardinal Charles Journet; de medkonsekrerende var biskopen av Lausanne, Genève og Fribourg, François Charrière, og biskopen av Chur, Johannes Vonderach. Sommeren 1970 skal han ha frarådet den daværende biskop Charrière uten hell å anerkjenne prestebrorskapet St. Pius X under erkebiskop Marcel Lefebvre.
I 1970 ble han utnevnt til biskop av bispedømmet Lausanne, Genève og Fribourg. Utnevnelsen ble ikke ønsket velkommen av alle grupperinger, ettersom det bestod spenninger og splittelser rundt de liturgiske nyskapningene som kom fra konsilet, den provoserende tilstedeværelsen av Lefebvres seminar på den ene siden, og angrep fra teologer ved Universitetet i Fribourg mot pave Pauls nylige encyklika som avviste kunstig prevensjon på den andre siden, særlig fra teologen Stephan Pfürtner. En samtidig beskrev Mamie som «såret» og «rystet» av uroen som ble provosert frem da han bare, etter hans syn, forsøkte å garantere ortodoks undervisning av sine seminarister.
I løpet av sine år i tjenesten uttrykte han en fast overbevisning om hjelp til den tredje verden, støtte til utlendinger, og fremfor alt var han kritisk til våpenhandelen.
I løpet av 1990-årene uttrykte han bekymring over de sveitsiske bispedømmegrensenes uegnethet; han mente at de hadde vært ansvarlig for de mange administrative vanskelighetene som sveitsiske biskoper hadde møtt gjennom årene. Han erklærte seg også fullstendig imot bestemmelsen i den føderale grunnloven om at enhver etablering av et nytt bispedømme på sveitsisk jord må godkjennes av staten, og argumenterte for at slik innblanding ville undergrave pavens forrang over kirken. Biskop Mamie var president for Den sveitsiske bispekonferanse (SBK) fra 1977 til 1979 og fra 1992 til 1994. I løpet av sin periode fikk han tatt opp den såkalte «bispedømmeartikkelen» (artikkel 72, paragraf 3) i den sveitsiske føderale grunnlov, som oppsto under inntrykk av den såkalte Kulturkampf på 1800-tallet og ga staten rett til å godkjenne bispedømmegrenser. Denne artikkelen ble avskaffet i en folkeavstemning i 2001.
Gjennom hele livet opprettholdt Mamie en rekke vennskap med kunstnere og forfattere, særlig med Jean Tinguely og Frédéric Dard. Sammen med Frédéric Dard var han medforfatter av «D'homme à homme». En journalist vurderte dette som noe som fikk Mamie til å virke verdslig for noen.
Mamie var medlem av Det pavelige råd for fremme av kristen enhet (1973–2000) og medlem av Kongregasjonen for presteskapet (1979–1982).
I 1995 ble hans avskjed akseptert av pave Johannes Paul II. Etter at han pensjonerte seg den 9. november 1995, og fikk Amédée Grab som sin etterfølger, viet han seg først og fremst til å redigere kardinal Charles Journets verker. Han ble også utnevnt til æresborger i Fribourg i 1995.
Han døde i en alder av 88 år den 14. mars 2008 i Foyer Jean-Paul II i Villars-sur-Glâne i kanton Fribourg, og ble gravlagt i Fribourgs katedral St. Nicholas den 18. mars 2008.
Hans episkopalgenealogi er: