| Pierre Montet | |||
|---|---|---|---|
| Født | Jean Pierre Marie Montet 27. juni 1885 Villefranche-sur-Saône | ||
| Død | 18. juni 1966 Paris | ||
| Beskjeftigelse | Arkeolog, egyptolog, professor, universitetslærer | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Lycée du Parc Collège-lycée Ampère faculté des lettres de Lyon | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | cemetery of Villefranche-sur-Saône | ||
| Medlem av |
| ||
| Utmerkelser | Kommandør av Æreslegionen Croix de guerre 1914–1918 Médaille militaire Æresdoktor | ||

Pierre Montet (født 27. juni 1885, Villefranche-sur-Saône, Rhône, død 18. juni 1966 i Paris) var en fransk egyptolog.
Montet startet først sine studier under Victor Loret ved Universitetet i Lyon. Han gjorde utgravninger i Byblos (det moderne Jbeil) i Libanon mellom 1921 og 1924 : Utgravningene bestod av gravsteder fra herskerne fra tiden til mellomriket. Mellom 1929 og 1939 gravde han ut i Tanis, Egypt og fant de kongelige nekropolis fra det 21. og 22. dynasti — med funn som nesten var på høyde med Tutankhamuns gravsted i Kongenes dal.

I utgravingssesongen 1939-1940 i Egypt, oppdaget han de komplette og intakte gravstedene til 3 egyptiske faraoer i Tanis: Psusennes I, Amenemope, og Shoshenq II sammen med det delvis plyndrede gravstedet til Takelot I i Nedre Egypt i Tanis. Det siste gravstedet innholdt et gullarmbånd til Osorkon I, Takelots far, og en hjerteskarabé. Han fant også det utplyndrede gravstedet til Osorkon II og det delvis plyndrede gravstedet til denne kongens sønn, prins Hornakht. Begynnelsen på andre verdenskrig i Vest-Europa i mai 1940 stoppet alt utgravningsarbeid i Tanis. Men etter krigen gjenopptok Montet sitt virke i Tanis og avdekket da det intakte gravstedet til general Wendebauendjed, (bokstavelig talt øverstkommanderende for hæren) som tjenestegjorde under Psusennes I, i 1946.
I sin akademiske karriere, var han professor i egyptologi ved Universitetet i Strasbourg fra 1919 til 1948 og så ved Collège de France i Paris mellom 1948 og 1956.
Montet trodde at hans utgravninger i Tanis hadde avdekket Pi-Rameses, men etter hans død oppdaget den østerrikske egyptologen Manfred Bietak at selv om Montet hadde oppdaget Pi-Rameses steinarbeid i Tanis, så var den virkelige plasseringen av oldtidsbyen omtrent 30 km lenger sør.