Pierre de Bayard

Bakgrunn

Bayard var svenn hos hertugen av Savoia og senere hos den franske konge, Karl VIII.

Ridder

I Napoli ble han 19 år gammel slått til ridder. Senere deltok han i Ludvig XIIs felttog mot Milano og enda senere i kongens strid med paven, Julius II, hvor han ble utstasjonert hos Hertugen av Ferrara. Muligens hadde Bayard allerede noen år tidligere vært i Ferrara i forbindelse med hertugens (Ercole d'Este) strid med pave Alexander VI og Cesare Borgia. Paven ville ha sin datter Lucrezia Borgia gift med hertugens sønn Alfonso d'Este, mens hertugen ønsket å inngå en allianse med Frankrike ved å la sønnen gifte seg med en fransk prinsesse. En fransk styrke under kommando av Louis d'Ars befant seg en tid i byen for å føre forhandlinger om dette ekteskapet. Muligens var Bayard med i denne styrken.

I 1512 ble Bayard hardt såret ved slaget ved Brescia. Han kom seg og deltok i året etter i slaget ved Guinegate, hvor han ble tatt til fange, men løslatt uten løsepenger, av blant annet Henrik VIII av England, som beundret hans tapperhet.^{[trenger referanse]}

Den 20. april 1524 ble han livsfarlig såret av et skudd da han forsvarte overgangen over elven Sesia under det franske tilbaketog fra Milano, og han døde kort tid etter.

Hans usvikelige troskap til sin konge Frans I gjorde at Frans lot ham slå til ridder av Pierre, som den verdigste etter seieren ved Marignano.