Pik Botha
| Pik Botha | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Roelof Frederik Botha 27. apr. 1932  Rustenburg (Unionen Sør-Afrika) | ||
| Død | 12. okt. 2018 (86 år) Pretoria | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, diplomat, advokat, minister | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Pretoria | ||
| Barn | Lien Botha Piet Botha | ||
| Parti | Nasjonalistpartiet (–1996) African National Congress (2000–) | ||
| Nasjonalitet | Sør-Afrika | ||
Roelof Frederik «Pik» Botha uttale (født 27. april 1932 i Rustenburg i Transvaal i Sør-Afrika, død 12. oktober 2018 i Pretoria i Gauteng) var en sørafrikansk politiker. Han tilhørte Nasjonalistpartiet. De siste årene med apartheid-regime var han landets utenriksminister. Botha forsvarte i lengre tid apartheid, men ble regnet som liberal og arbeidet etterhvert både for nedbygging og så avskaffelse av rasediskrimineringen. Han var ikke i slekt med president Pieter Willem Botha.
Liv og virke
Bakgrunn
Botha ble født i en boerfamilie i Transvaal. Da han var fire år gammel ble han rammet av hjernehinnebetennelse i Lourenço Marques. Han ble behandlet ved et lite sykehus i Barberton i Transvaal. Moren lovet at hvis han overlevde skulle han bli pastor i kirken.
Botha gikk på Paul Kruger Primary School der hans far var overlærer. Han gjorde det utmerket på skolen, ble formann i debattselskapet, kaptein for det første rugbylaget og offiser blant skolekadettene. I hans første år ved University of Pretoria forklarte en teolog der at Gud ikke ville forvente av ham at han skulle holde morens løfte om at han skulle bli pastor.
Karriere
Han ble rekruttert av utenriksdepartementet i 1953 og var i de følgende år bosatt i blant annet Sverige, Vest-Tyskland, Nederland og USA som diplomat. Han var aktiv i politikken for Nasjonalistpartiet.
Han ble innvalgt i parlamentet i 1970 for Wonderboom, en bydel i Pretoria, men fratrådte sitt mandat i 1974 for i det følgende år bli utnevnt til Sør-Afrikas FN-ambassadør av statsminister John Vorster. I FNs generalforsamling forsvarte han Sør-Afrikas politiske håndtering av de alvorlige krisene i forbindelse med Sowetoopprøret og apartheidmotstanderen Steve Bikos død, samtidig som han engasjerte seg mot rasediskriminering.
Fra 1987 var Botha vise partileder i Transvaal.
I Nelson Mandelas regjering ble Botha tvunget til å fratre utenriksministerposten og ble istedet utnevnt til mineral- og energiminister, en post han beholdt til 1996 da han trakk seg tilbake fra politikken etter at Frederik Willem de Klerk trakk Nasjonalistpartiet ut av den nasjonale samlingsregjeringen.
Referanser
- 1 2 3 4 Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Roelof_Frederik_Botha, besøkt 18. oktober 2026[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Munzinger Personen, oppført som Roelof Frederik Botha, Munzinger IBA 00000015028[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Roelof Frederik Botha, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id botha-roelof-frederik[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6bm7g3x, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Database of Cabinet Politics in Sub-Sahara Africa[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 3 «Pik Botha: Key figure in South Africa's apartheid transition dies» (på engelsk). British Broadcasting Corporation. 12. oktober 2018. Besøkt 12. oktober 2018.
- ↑ «Botha - Sør-Afrikas «overgangspingvin»». Dagbladet.no (på norsk). 12. oktober 2018. Besøkt 14. oktober 2018.
- 1 2 3 Pik Botha - waves of politspeak Arkivert 13. oktober 2018 hos Wayback Machine. janiallan.com. 24. januar 2014