Dvergflaggermusas utbredelse er oppstykket og fragmentert.
Dvergflaggermus (Pipistrellus pygmaeus) er en nattaktiv flaggermusart (Chiroptera) i gruppenPipistrellus og inngår i glattnesefamilien (Vespertilionidae). Arten er livskraftig og utbredt på Østlandet og langs kysten opp til Trøndelag i Norge. Den norske bestanden ser ut til å henge sammen med utbredelsen arten har i Sør-Sverige, men resten av utbredelsen er oppstykket og fragmentert, i mange tilfeller også uavklart.
Taksonomi
Dvergflaggermus og tusseflaggermus (P. pipistrellus) ble skilt som arter i 1999. Dette skjedde med bakgrunn i frekvensforskjeller i ekkolokaliseringen. Dvergflaggermusas rop har en frekvens på cirka 55kHz, mens tusseflaggermusas ligger rundt 45kHz. I ettertid har man også funnet et antall andre forskjeller mellom disse artene, blant annet i utseende, habitatvalget og spisevaner.
Dvergflaggermusen orienterer seg med ekkolokalisering og ropet har en frekvens på 53-86 kHz, med mest energi ved 55 kHz og en gjennomsnittlig varighet på 5,8 ms.
Den er Europas minste flaggermusart med et vingespenn opp til 25 cm, kroppslengde mellom 3 og 5 cm og vekt opptil 8 gram. Etter vinterdvalen kan den veie så lite som 3 g. Pelsen er rødbrun på oversiden og lysegrå under.
Jakten begynner oftest litt før solnedgang sør i Europa. I Norge flyr gjerne arten ut fra koloniene lenge før solnedgang, de tidligste ved flere tusen lux (i dagslys). Flukten er hurtig. Føden består hovedsakelig av tovinger (fluer og mygg) og sommerfugler.
I Norge er arten påvist ynglende i en rekke habitater, som bygninger, hule trær, bergsprekker og i flaggermuskasser. Dvergflaggermus er den arten som oftest blir påvist i flaggermuskasser i Norge. Lengst nord i utbredelsesområdet på Vestlandet er store flaggermuskasser det foretrukne ynglehabitat for denne arten. I slike kasser som henges opp på en solrik plass er temperaturen bedre enn i feks hule trær og kasser er tryggere for predasjon. Den største trusselen kommer trolig fra måker og kråker som posterer der flaggermusene flyr ut fra kolonien.
Arten finnes i varierende habitater og kan jakte i skog eller i helt åpne habitater (f.eks. over vannforekomster). I den nordlige delen av utbredelsesområdet er den vanlig nærheten av ferskvann eller brakkvann. Mye av jakten foregår over vann i åpent habitat. Mot nord begrenses arten av lys og temperatur, hvor nedre grense for ynglende dvergflaggermus er i områder med gjennomsnittstemperatur for juli på 13 grader celsius. I fjord- og dalstrøk på Vestlandet dominerer hunner i de varme lavereliggende områdene hvor middeltemperatur er 13 - 14 grader celsius, mens kun hanner blir påvist i høyereliggende strøk, helt ned til områder med juli middeltemperatur på 10 grader celsius.
I Norge er arten aktiv fra tidlig mars og helt frem til desember når forholdene tillater dette. Dvergflaggermus kan også være aktiv om vinteren og er funnet flyvende ved overvintringsplasser i minusgrader. Slike overvintringsplasser er funnet i flaggermuskasser og i bygninger. Trolig overvintrer også mange i hule trær, men dette er vanskeligere å påvise.
