| Pistasj | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Pistacia vera L. | |||
| Populærnavn | |||
| pistasj, pistasjtre | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planteriket | ||
| Divisjon | Karplanter | ||
| Klasse | Magnoliopsida | ||
| Orden | Lønneordenen | ||
| Familie | Sumakfamilien | ||
| Slekt | Pistacia | ||
| Art | P. vera | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk, ørkenområder | ||
| Utbredelse: | Sentral-Asia, Sørvest-Asia | ||
Pistasj (Pistacia vera) er et særbu (separate hann- og hunntrær) løvfellende tre med ulikefinnete blader og små blomster i klaser som blir til steinfrukter. Steinfruktene har en grønn, spiselig kjerne og kalles pistasjnøtter.
Pistasjtreet ligner på terpentintreet, som vokser vilt i middelhavsområdet, men pistasjtrær har tynne blader, som har små hår når de er unge. Fruktene er større, 15–25 mm, med et tynt, hardt skall. Treet blir opptil 10 m høyt.
Pistasj vokser vilt fra Tyrkia, Syria og Israel østover til Sentral-Asia (Turkmenistan, Usbekistan, Afghanistan, Tadsjikistan, Kirgisistan). Treet har vært dyrket lenge i fjellene i Irak og Iran, og dyrkningen spredte seg vestover med perserne. Plinius d.e. skriver i Naturalis Historia at treet kommer fra Syria og at romerne har plantet det i Italia og Hispania.
Iran, USA og Tyrkia er de viktigste produsentene av pistasjnøtter.