| Pius VI Pius VI | |||
|---|---|---|---|
| Født | Giovanni Angelo Braschi 25. des. 1717 Cesena | ||
| Død | 29. aug. 1799 Valence | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1758–), katolsk biskop | ||
| Embete | |||
| Utdannet ved | Universitetet i Ferrara | ||
| Nasjonalitet | Kirkestaten | ||
| Gravlagt | Grotte Vaticane | ||
| Medlem av | Den romersk-katolske kirke | ||
| Dåpsnavn | Gianangelo Braschi | ||
| Valgt | 22. august 1775 | ||
| Innsatt | 1775 | ||
| Saligkåret | - | ||
| Helligkåret | - | ||
| Festdag | - | ||
| Forgjenger | Klemens XIV | ||
| Etterfølger | Pius VII | ||
| Signatur | |||
| Våpenskjold | |||
Se også liste over paver | |||
Pius VI (født 27. desember 1717 i Cesena i Kirkestaten, død 29. august 1799 i Valence i den franske republikk) var pave fra 22. februar 1775 til sin død.
Pius VI ble født som Gianangelo Braschi og fikk sin utdanning av jesuittene. Han var forlovet, men bestemte seg for å bli prest i stedet for å gifte seg. Han ble kardinal i 1773, etter å ha hatt ulike stillinger i Vatikanet. Ble valgt til pave i 1775, tross motstand fra bl.a. styresmaktene i Spania, Portugal og Frankrike, som ikke likte hans påståtte støtte til jesuittene.[trenger referanse] Pius VI friga jesuitter som den tidligere paven, Klemens XIV, hadde fengslet.
Han hadde flere motstandere i sin periode som pave, slik som keiser Joseph II og Napoleon. Etter at franskmennene under Napoléon Bonaparte erobret Kirkestaten og ba paven forlate Roma i februar 1798, dro Pius VI i eksil, og han kom til Valence i Frankrike i februar 1799, der han døde seks måneder senere.
Hans episkopalgenealogi er: