Plastsveising

Plastsveising eller sveising av termoplast er «å føye sammen termoplaster ved å smelte kontaktflatene sammen, med eller uten bruk av tilsatsmateriale eller sveisetråd».

Sveising for semi-finished materialer av plast er beskrevet i ISO 472 som en prosess for å skjøte overflater som har blitt oppmyket, ofte ved hjelp av varme (unntatt ved kjemisk sveising). Sveising av termoplast utføres i tre steg: tilbereding av overflater; tilførsel av varme og trykk; nedkjøling.

Typer

Metodene for plastsveising (bortsett fra kjemisk sveising) kan klassifiseres som «utvendig oppvarming» eller «oppvarming innenfra».

«Oppvarming innenfra»

Mekanisk:

  • Stir welding
  • Ved ultralydsveising kan man punktsveise to plastflater, for eksempel ved bruk av ultralyd med en frekvens på 40 kHz.
  • Friksjonssveising:
  • «Rotasjonssveising - friksjonssveising»
  • Linear friction welding (LFW)
  • Friction surfacing

(«Lavfrekvenssveising» rundt 100 Hz og «høyfrekvenssveising» for eksempel fra 190–240 Hz.)

Elektromagnetisk eller elektrisk:

  • Elmuffesveising (Resistance/implant/electrofusion welding)
  • Induksjonssveising
  • Dielectric welding
  • Mikrobølge-sveising

(I høyfrekvenssveising (radio frequency welding) utsettes emnene for et elektromagnetisk felt med frekvens 13 til 100 MHz.)

Tabell over frekvensområder for en del typer plastsveising: Frekvensområder til en del typer plastsveising.

Utstyr

Speilsveisemaskin kan benyttes.

Utdanning

Levanger videregående skole gir utdanning i plastsveising.

Fagbrev finnes for plastmekaniker.

«Vg2 Industriteknologi har læreplanmål for plastsveising».

I Norge finnes sertifikater blant annet for elektrosveising av plast (elektromuffesveising) og speilsveising av plast.

Milepæler

Fiskemerder med et betydelig innslag av plastsveising har i flere år blitt bygget i Norge.

I 2005 antydet mediene at gassnettet i Rogaland ble bygget med et betydelig innslag av plastsveising.

Galleri

Se også