Pleonasme

Pleonasme er et språklig uttrykk, der det samme gjentas med forskjellige ord, selv om betydningen er klar allerede etter det første ordet, som «en ridende rytter til hest». En rytter er selvsagt «ridende» og «til hest», så «en rytter» er tilstrekkelig for å beskrive ham. I norsk dagligtale omtales en pleonasme treffende som «smør på flesk».

Pleonasmer skyldes ofte at bokstavrim gjør dem til faste uttrykk fordi de klinger godt – «til spott og spe», «i nattens mulm og mørke». Også bruk av anførselstegn sammen med ordet «såkalt» er overflødig og en slags pleonasme, i likhet med ord som «cirka» eller «rundt» der angivelsen allerede er upresis, som «rundt 1500–1510». Angivelsen er allerede omtrentlig, og ordet «rundt» helt overflødig.

Etymologi

Ordet kommer fra latin pleonasmus, dannet av gresk pleonazein («være mer enn nok») som inneholder ordet pleon («mer»).

Eksempler

Noen eksempler på norske pleonasmer er:

Og de kanskje mest klassiske, vitseaktige eksemplene på pleonasmer:

Se også

Referanser

  1. ↑ Store norske leksikon (2005–07): «pleonasme» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 23. februar 2024 fra
  2. ↑ Asbjørnsen, P. Chr. (Peter Christen) (1800). «Guldfuglen». Norske Eventyr. s. 29. «Tre hundrede Mil bagenfor det Fjeldet er der en guldforgyldt Lind med Guldblade, og i den Linden sidder Guldfuglen, som Fjæren er af.»
  3. ↑ Hamsun, Knut (1920). Konerne ved Vandposten. Gyldendal. s. 348. «Salonen var av Mahogni og Guldforgyldning.»
  4. ↑ Meltzer, H. (1862). Smaabilleder af Folkelivet. Dybwad. s. 138. «Eg staar her og sliter paa ei Eikekubbe. Ho perser meg svært, for der fins intje hendes Make al Vos over, men ho lyt tel, aldrig saa vrang og vrien ho er.»