Pneumotoraks
Pneumotoraks eller pneumothorax er en unormal samling av luft i pleurahulen i brystet. Luften kan komme fra en lekkasje i lungeoverflaten. Tilstanden medfører at lungesekken på den lekke siden kollapser helt eller delvis.
Tilstanden spontan pneumotoraks forekommer hyppigst hos unge og høye, slanke menn. Omtrent 10 av 100.000 innbyggere får denne sykdommen.
Symptomer
Ved pneumotoraks vil pasienten ha smerter i skadeområdet, og ofte få pustebesvær og vise tegn til oksygenmangel.
Årsaker
Røyking øker risikoen for primær spontan pneumothorax, mens de viktigste årsakene til sekundær pneumothorax er KOLS, astma og tuberkulose. Traumatisk pneumothorax: oppstår som følge av skader på brystet, som ribbeinsbrudd, skuddsår eller knivsår som skader lungen. Traumatisk pneumothorax kan utvikle seg ikke bare på grunn av fysisk skade på brystet (inkludert eksplosjonsskader), men også som en komplikasjon av medisinsk inngrep.
Diagnostikk
Diagnose av pneumothorax basert kun på fysisk undersøkelse kan være utfordrende (spesielt ved liten pneumothorax). For å bekrefte tilstedeværelsen av pneumothorax brukes vanligvis røntgen av brystet, datatomografi (CT) eller ultralyd. Andre tilstander som kan føre til lignende symptomer inkluderer hemothorax (opphopning av blod i pleurahulen), lungeemboli og hjerteinfarkt. En stor bulla kan fremstå liknende på en røntgen av brystet.
Hos nyfødte
Pneumothorax er vanligere hos nyfødte enn i noen annen aldersgruppe. Forekomsten av symptomatisk neonatal pneumothorax anslås til omtrent 1-3 tilfeller per 1000 levendefødte. Prematuritet, lav fødselsvekt og asfyksi er de viktigste risikofaktorene, og de fleste tilfeller hos nyfødte oppstår i løpet av de første 72 timene av livet.
For nyfødte med pneumothorax har forskjellige behandlingsstrategier blitt foreslått, inkludert nøye overvåking, thoracentese (nålaspirering) eller innføring av et brystdrenasjerør. Nålaspirering kan redusere behovet for et brystdrenasjerør, men effektiviteten og sikkerheten av begge invasive prosedyrer har ikke blitt fullstendig studert.
Behandling
Ved små lekkasjer, vil tilstanden ofte gå over av seg selv, ved at lekkasjen tettes og «feilplassert» luft absorberes. Dette merkes som tungpustethet.
Hvis luftlekkasjen omfatter det meste av en lunge, vil pasienten både ha smerter og pustebesvær nok til at innleggelse og kirurgisk inngrep er indisert.
Dersom ikke ytre skade kan påvises, vil en legge inn et dren som vanligvis går inn mellom ribbena og plasseres slik at luftutløpet ligger relativt høyt i lungehulen. Lungen vil da vanligvis utvide seg igjen, og drive ut overskuddsluften. Drenet koples med en vannfylt luftlås, som forhindrer at ny luft trenger inn og får lungen til å kollapse. Behandlingen varer til det er rimelig sikkert at lekkasjen har helet seg. Av hensyn til infeksjonsrisikoen ved inngrepet gis gjerne antibiotika.
