Posletten (italiensk: Val padana eller Pianura Padana) er en slette som dekker store deler av nordlige Italia. Sletten grenser til Alpene i nord, Appenninene i sør og Adriaterhavet i øst. På grunn av elven Po og alle sideelvene dens ligger forholdene godt til rette for landbruk i dette området. Landbruk er en viktig næring for dem som bor her, men området er også et av de viktigste industriområdene i Europa. Posletten er urbanisert og de største byene finner man der hvor sletten møter fjellmassivene, slik som Milano, Torino, Bologna og Verona.
Podalen er et betydelig geografisk trekk for Italia. Den strekker seg bortimot 650 km i øst-vestlige retning og dekker et areal på 46 999 km², inkludert den venetianske delen, som ikke egentlig er del av Poelvens dalstrøk. Den strekker seg fra de vestlige Alpene og til Adriaterhavet. Flatlandet i områdene Veneto og Friuli er ofte betraktet som adskilt ettersom de ikke har avløp til Poelven, men de utgjør til sammen et uavbrutt sletteområde.[trenger referanse] Sletten er for en stor del dannet av erosjonsmateriale fra fjellene. Det finnes naturgrass i grunnen under sletten og denne har vært utvunnet kommersielt. Alpene skjermer sletten for kaldt vær nordfra.
Posletten er fruktbar og godt egne til dyrking av blant annet hvete, mais og ris. De vidte forgrenede elvene og nedbør fordelt over året gjør sletten fruktbar. Deler av området var opprinnelig vanskelig å dyrke på grunn av oversvømmelser og sumper; de siste århundere f.Kr. begynte drenering som gjorde mer av området mer tilgjengelig for åkerbruk. Etruskerne var tok omkring år 500 f.Kr. området ved Bologna i besittelse og begynte å rydde og drenere sumplandet. Siden middelalderen har Lombardia hatt et offentlig system for styring av vedlikehold av dreneringskanalene for sikring mot overssvømmelse og fordeling av vanning. Leonardo da Vinci la planer for utbedring av systemet. Posletten blir regnet som et de mest fruktbare områder i Europa.
Den romerske via Aemilia går langs sørdelen av sletten mellom Rimini til Piacenza ved Po. De gamle byene Bologna, Modena, Reggio nell'Emilia og Parma og de fleste andre byer i Emilia-Romagna ligger fortsatt langs veien (Ravenna og Ferrara er unntak). Romerne brukte vVia Aemilia ble brukt som grunnlag for landmåling og oppdeling av rutenett av åkrer i området (latin centuriatio).
