Potensrekke

Eksponentialfunksjonen (i blått) og summen av de første n+1 leddene i Maclaurin-potensrekken (i rødt).

En potensrekke (i en variabel) er i matematikk en uendelig rekke på formen

f(x)=∑n=0∞an(x−c)n=a0+a1(x−c)1+a2(x−c)2+a3(x−c)3+⋯

der an viser til koeffisienten til det n-te leddet, c er en konstant og x varierer rundt c. Denne rekken oppstår som regel som en Taylor-rekke av en kjent funksjon.

I mange situasjoner er c lik null, for eksempel når man ser på en Maclaurin-rekke. I noen tilfeller har potensrekken den enklere formen:

f(x)=∑n=0∞anxn=a0+a1x+a2x2+a3x3+⋯.

Disse potensrekkene blir studert i matematisk analyse, men også i kombinatorikk (under navnet genererende funksjoner) og i elektroteknikk (med navnet Z-transformasjon). Desimalnotasjonen for relle tall kan også regnes som et eksempel på en potensrekke, med heltallige koeffisienter, men med argumentet x fast på 1⁄10. I tallteori er begrepet p-adiske tal også nært knyttet til potensrekke.