
Ediktet i Potsdam var et edikt om religiøs toleranse, utstedt i Potsdam 29. oktober 1685 av den brandenburgiske kurfyrsten, Fredrik Vilhelm. Det tilbød hugenottene, som ble forfulgt i Frankrike på grunn av sin religion, fritt og sikkert opphold i Brandenburg. Hugenottene var i likhet med kurfyrsten, tilhenger av læren til kirkereformatoren Jean Calvin.
Bakgrunnen for ediktet var den fornyede forfølgelsen av hugenotter, etter at ediktet i Nantes ble trukket tilbake av den franske Ludvig XIV den 18. oktober 1685.
Flyktningene som reiste til Brandenburg mottok generøse privilegier, som skatte- og tollfrihet og understøttelse for næringsvirksomhet og betaling av deres prest av kurfyrstedømmet.
Ca. 20 000 franske hugenotter tok imot tilbudet fra Brandenburg og slo seg ned der. Ediktet bidro vesentlig til å bygge opp Brandenburgs næringsliv etter ødeleggelsene under tredveårskrigen, og la grunnstenen for det senere kongeriket Preussens makt. Gjennom den franske immigrasjonen steg befolkningen i Berlin med en tredjedel.
Reformasjonsminnesmerket i Genève minner om den brandenburgiske mottagelsen av hugenottiske flyktninger.