| Pria | |||
|---|---|---|---|
Pria dulcamarae
| |||
| Nomenklatur | |||
| Pria Stephens, 1830 | |||
| Synonymi | |||
| Laria Scopoli, 1763 (tilbakevist), Cormyphora Laporte de Castelnau, 1840, Strychnobia Gistl, 1857 | |||
| Populærnavn | |||
| blomsterglansbiller | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Gruppe | Glans- og flatbiller | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 80, tre i Europa, én i Norge | ||
| Habitat | terrestrisk, i mange ulike habitater | ||
| Utbredelse | Gamle verden | ||
| Inndelt i | |||
Pria er en slekt av små glansbiller med kølleformede antenner. De fleste har en matt glans og mer eller mindre flat kroppsform. De voksne billene finner man ofte på blomster, larvene kan finnes i mange ulike habitater. Noen få arter er regnet som skadedyr.
Små glansbiller, de fleste artene er forholdsvis brede og flate, men det finnes også noen som er avlange eller hvelvede, oftest rødbrunlige. Overflaten er kledt med fine, korte hår og har som oftest kraftig mikroskulptur. Hodet er lite, kort og bredt. Antennene er nokså korte, 10- eller 11-leddete, med en tydelig, tre-leddet kølle ytterst. Brystskjoldet (pronotum) er ganske stort, omtrent så bredt som dekkvingene, jevnt tilsmalnet fremover. Dekkvingene er mer eller mindre parallellsidige, og dekker vanligvis hele bakkroppen (av og til kan det aller bakerste leddet stikke ut). De har vanligvis ikke tydelige punktrekker. Beina er korte og kraftige. Framleggene (protibiae) har tenner på yttersiden, mellom- og bakleggene skarpe lengdelister.
Larvene er lange og tynne, sylindriske, litt krumme og gjerne hvite.
De voksne billene eter på blader og blomster på vertsplantene, som ofte er forholdsvis giftige planter (for oss, i alle fall). Arten som forekommer i Norge lever på planter i søtvierslekten (Solanum), særlig på slyngsøtvier (Solanum dulcamara), men også på svartsøtvier (Solanum nigrum).
Slekten er utbredt i den Gamle verden, de aller fleste av artene i tropisk Afrika.