Nøkleblomslekten

Nøkleblomslekten
kusymre P. vulgaris
Nomenklatur
Primula
L., 1753
Populærnavn
nøkleblomslekten
Klassifikasjon
Rikeplanter
Gruppeblomsterplanter
Gruppeegentlige tofrøbladete planter
Ordenlyngordenen
Familiefredløsfamilien
UnderfamiliePrimuloideae

Nøkleblomslekten (vitenskapelig navn: Primula) er en slekt i nøkleblomfamilien. Artene er hovedsakelig flerårige urter, der bladene i de aller fleste tilfellene er i en rosett ved grunnen. Kronrøret er sylindrisk, og ikke sammensnørt i åpningen. Begeret har fem fliker, og kronen danner et rør med fem kronblad. En stor del av plantene har et belegg av mel, det kan være på blader, stengel og blomst og er som oftest hvitt. Egentlig er dette kuleformede hår, det sitter løst og kan vaskes vekk av vind og vær til en viss grad.

De fleste artene er heterostyle med to typer blomster på forskjellige planter. I denne planteslekten finner en 634 sikre arter. Men det er også beskrevet 34 arter, som det er vitenskapelig diskusjon, om er egne arter eller ikke. Disse arter finner en hovedsakelig i tempererte strøk. Hovedtyngden av arter er i Himalaya og tilstøtende fjellområder i Kina. Noen få arter fins på tropiske fjell, og én art (Primula magellanica) fins i Sør-Amerika.

Navnet Primula har sitt opphav ifra latinske ordet primus, som betyr den første. Dette navnet ble brukt på nøkleblom av Otto Brunfels i 1536.

Navnet nøkleblom er avledet av marianøkleblom, som har fått navnet fordi blomsterstanden kan minne om en nøkkel. Det brukes mest om de viltvoksende artene, i dyrkningssammenheng brukes mest det vitenskapelige navnet Primula. Se f.eks. jevnlige annonseringer fra hagesenterkjedene

Artsliste

Naturlige arter i Norge

Fremmede arter i Norge

Ikke vurdert

Komplett liste

Her er det en komplett artsliste ifølge Encyclopedia of life. Her har du navnet på arten først, med standart forkortelse på autornavn etterpå.

Kjemi og innhold

Strukturformelen for primin, som er det allergifremkallende stoffet

De fleste artene i nøkleblomslekta inneholder et allergifremkallende stoff med navnet primin og/eller lignende stoffer, som er under stoffgruppen kvinoider (quinoids på engelsk). Arten som vi vet inneholder en del av primin er Primula obconica, og den inneholder primin i alle plantedeler. Primula obconica kalles i hage– og inneplantebransjen for «stueprimula». Altså den er relativt vanlig å finne i de tusen hjem. Det er tilfeller med Primula obconica, der ganske liten eksponering kan gi store plager, etter allergien har brutt ut.

En ser blant annet eksempeler der oftest kvinner får atopisk eksem på sine hender, fra å pynte på planter og fjerne vissne blader og/eller blomster på plantene. Grunnen er antakeligvis at det oftest er kvinner, som styrer med stueplanter i sine hjem. Det er også et eksempel der en kvinne, som fikk kraftige utslett på sine hender og underarmer. Hun fikk dette av å få på seg pollen, som drysset ned fra Primula obconica-blomster på verandaen ovenfor.

Forekomst av primin

Primin og lignende kvinoider er funnet i en rekke arter i nøkkleblomslekten. 82 arter i nøkleblomslekten med noen andre slekter ble undersøkt i 1978 av Hausen, og kun 12 av disse 82 artene var frie for primin og andre lignende kvinoider. Mens 70 av disse 82 artene viste seg å inneholde primin og andre lignende kvinoider.

Fordelingen av primin og kvinoider forholder seg slik hos de enkelte artene:

Hos naturlige arter i Norge

  • grønlandsnøkleblom (Primula egaliksensis) er ikke undersøkt.
  • melnøkleblom (Primula farinosa) indeholder ikke primin, men inneholder andre lignende kvinoider i blader, stengel og rot.
  • Primula nutans ikke undersøkt.
    • Finnmarksnøkleblom (Primula nutans subsp. finmarchia) bør regnes som det samme som Primula nutans
  • Primula nutans var. jokelae bør regnes som det samme som Primula nutans.
  • Primula nutans subsp. nutans bør regnes som det samme som Primula nutans.
  • Fjellnøkleblom (Primula scandinavica) ikke undersøkt.
  • Bleiknøkleblom (Primula stricta) ikke undersøkt.
    • Normansnøkleblom (Primula stricta var. obesior) ikke undersøkt.
    • Smalnøkleblom (Primula stricta var. stricta ikke undersøkt.
  • Marianøkleblom (Primula veris) er det funnet primin i blader, stengel, rot og kronblader, det er også funnet andre lignende kvinoider i blad, stengel og kronblader.
  • Kusymre (Primula vulgaris) er funnet primin i blad, stengel og kronblad.
    • Rød kusymre (Primula vulgaris subsp. sibthorpii) bør regnes som det samme som kusymre.
    • Gul kusymre (Primula vulgaris subsp. vulgaris) bør regnes som det samme som kusymre.

Hos fremmede arter i Norge

  • Aurikkel (Primula auricula) det er ikke funnet primin, men lignende kvinoider i blader, stengel og rot.
  • Kulenøkleblom (Primula denticulata) det er funnet primin i blader, stengel og kronblader, men usikker for andre kvinoider.
  • Hagenøkleblom (Primula elatior) det er funnet primin i blader, stengel og kronblader, og det funnet lignende kvinoider i blader og stengel. Men det er også prøver uten.
    • Lundnøkleblom (Primula elatior subsp. elatior) børs ses på som hagenøkleblom.
    • Sibirsk hagenøkleblom (Primula elatior subsp. pallasii) børs ses på som hagenøkleblom.
  • Augustnøkleblom (Primula florindae) ikke undersøkt.
  • Kaukasusnøkleblom (Primula juliae) ikke undersøkt.

Sammendrag

Når en ser virkningen på hvor lett primin og lignende kvinolider kan danne kontaktallergi. Er det ikke allikevel å anbefale det å spise disse artene, selv om den Norges sopp- og nyttevekstforbund sier noe annet.

Inndeling

Så store slekter som nøkleblomslekten blir ofte delt opp i mindre deler etter slektskapsmessig nærhet. Det nyeste systemet ble foreslått av den norske botanikeren Per Erland Berg Wendelbo i 1961 og følges i modifisert form fortsatt. Her er et forenklet oppsett

I tillegg deles noen av seksjonene videre opp i underseksjoner.

Dyrking

Mange av artene er høyt verdsatt som hageplanter og potteplanter. Noen har vært dyrket i flere hundre år. Christian Gartner fra Trondheim nevner dyrking av marianøkleblom i 1694: ”bærer vacker Blomster og icke Frøe, men formeris af Roden”. "Primula is one of the three great garden genera.....only Rhododendron and Rosa can compare with it"

Noen vanlige sortsgrupper i Norge:

Bilder

Referanser

  1. 1 2 «GBIF - Primula L.». GBIF. Besøkt 19. mai 2022.
  2. 1 2 3 4 Lid, Lid og Elven (2005) & s. 610.
  3. ↑ «GBIF - Primula L.». GBIF. Besøkt 19. mai 2022.
  4. ↑ «GBIF - Primula L.». GBIF. Besøkt 19. mai 2022.
  5. 1 2 Lid, Lid og Elven (2005) & s. 1154.
  6. ↑ http://www.plantasjen.no
  7. ↑ Solstad, H.; Elven, R.; Arnesen, G.; Eidesen, P. B.; Gaarder, G.; Hegre, H.; Høitomt, T.; Mjelde, M.; Pedersen, O. (24. november 2021). «Vurdering av Primula nutans for Norge. Rødlista for arter 2021.». Artsdatabanken - Rødlista for arter 2021. Besøkt 22. mai 2022.
  8. ↑ Solstad, H.; Elven, R.; Arnesen, G.; Eidesen, P. B.; Gaarder, G.; Hegre, H.; Høitomt, T.; Mjelde, M.; Pedersen, O. (24. november 2021). «Vurdering av finnmarksnøkleblom Primula nutans subsp. finmarchia for Norge. Rødlista for arter 2021.». Artsdatabanken - Rødlista for arter 2021. Besøkt 22. mai 2022.
  9. ↑ Solstad, H.; Elven, R.; Arnesen, G.; Eidesen, P. B.; Gaarder, G.; Hegre, H.; Høitomt, T.; Mjelde, M.; Pedersen, O. (24. november 2021). «Vurdering av fjellnøkleblom Primula scandinavica for Norge. Rødlista for arter 2021.». Artsdatabanken - Rødlista for arter 2021. Besøkt 22. mai 2022.
  10. ↑ Solstad, H.; Elven, R.; Arnesen, G.; Eidesen, P. B.; Gaarder, G.; Hegre, H.; Høitomt, T.; Mjelde, M.; Pedersen, O. (24. november 2021). «Vurdering av smalnøkleblom Primula stricta for Norge. Rødlista for arter 2021.». Artsdatabanken - Rødlista for arter 2021. Besøkt 22. mai 2022.
  11. ↑ Solstad, H.; Elven, R.; Arnesen, G.; Eidesen, P. B.; Gaarder, G.; Hegre, H.; Høitomt, T.; Mjelde, M.; Pedersen, O. (24. november 2021). «Vurdering av normansnøkleblom Primula stricta var. obesior for Norge. Rødlista for arter 2021.». Artsdatabanken - Rødlista for arter 2021. Besøkt 22. mai 2022.
  12. ↑ Solstad, H.; Elven, R.; Arnesen, G.; Eidesen, P. B.; Gaarder, G.; Hegre, H.; Høitomt, T.; Mjelde, M.; Pedersen, O. (24. november 2021). «Vurdering av vanlig smalnøkleblom Primula stricta var. stricta for Norge. Rødlista for arter 2021.». Artsdatabanken - Rødlista for arter 2021. Besøkt 22. mai 2022.
  13. ↑ Solstad, H.; Elven, R.; Arnesen, G.; Eidesen, P. B.; Gaarder, G.; Hegre, H.; Høitomt, T.; Mjelde, M.; Pedersen, O. (24. november 2021). «Vurdering av marianøkleblom Primula veris for Norge. Rødlista for arter 2021.». Artsdatabanken - Rødlista for arter 2021. Besøkt 22. mai 2022.
  14. ↑ Solstad, H.; Elven, R.; Arnesen, G.; Eidesen, P. B.; Gaarder, G.; Hegre, H.; Høitomt, T.; Mjelde, M.; Pedersen, O. (24. november 2021). «Vurdering av kusymre Primula vulgaris for Norge. Rødlista for arter 2021.». Artsdatabanken - Rødlista for arter 2021. Besøkt 22. mai 2022.
  15. 1 2 Solstad, H.; Elven, R.; Arnesen, G.; Eidesen, P. B.; Gaarder, G.; Hegre, H.; Høitomt, T.; Mjelde, M.; Pedersen, O. (24. november 2021). «Vurdering av rød kusymre Primula vulgaris subsp. sibthorpii for Norge. Rødlista for arter 2021.». Artsdatabanken - Rødlista for arter 2021. Besøkt 22. mai 2022.
  16. ↑ Solstad, H.; Elven, R.; Arnesen, G.; Eidesen, P. B.; Gaarder, G.; Hegre, H.; Høitomt, T.; Mjelde, M.; Pedersen, O. (24. november 2021). «Vurdering av gul kusymre Primula vulgaris subsp. vulgaris for Norge. Rødlista for arter 2021.». Artsdatabanken - Rødlista for arter 2021. Besøkt 22. mai 2022.
  17. ↑ Elven, R.; Hegre, H.; Solstad, H.; Pedersen, O.; Pedersen, P. A.; Åsen, P. A.; Vandvik, V. (5. juni 2018). «Primula auricula, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018.». Artsdatabanken. Besøkt 19. mai 2022.
  18. ↑ Elven, R.; Hegre, H.; Solstad, H.; Pedersen, O.; Pedersen, P. A.; Åsen, P. A.; Vandvik, V. (5. juni 2018). «Primula denticulata, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018.». Artsdatabanken. Besøkt 19. mai 2022.
  19. ↑ Elven, R.; Hegre, H.; Solstad, H.; Pedersen, O.; Pedersen, P. A.; Åsen, P. A.; Vandvik, V. (5. juni 2018). «Primula elatior subsp. elatior, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018.». Artsdatabanken. Besøkt 19. mai 2022.
  20. 1 2 3 4 5 Elven, R.; Hegre, H.; Solstad, H.; Pedersen, O.; Pedersen, P. A.; Åsen, P. A.; Vandvik, V. (5. juni 2018). «Primula elatior subsp. pallasii, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018.». Artsdatabanken. Besøkt 19. mai 2022.
  21. ↑ Elven, R.; Hegre, H.; Solstad, H.; Pedersen, O.; Pedersen, P. A.; Åsen, P. A.; Vandvik, V. (5. juni 2018). «Primula florindae, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018.». Artsdatabanken. Besøkt 19. mai 2022.
  22. ↑ Elven, R.; Hegre, H.; Solstad, H.; Pedersen, O.; Pedersen, P. A.; Åsen, P. A.; Vandvik, V. (5. juni 2018). «Primula juliae, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018.». Artsdatabanken. Besøkt 19. mai 2022.
  23. ↑ «melnøkleblom Primula farinosa L.». Artsdatabanken. Besøkt 21. januar 2023.
  24. 1 2 3 Wink og van Wyk (2008) & s. 400.
  25. 1 2 3 Frohne og Pfänder (2005) & s. 303 og 304.
  26. 1 2 3 4 5 Hausen (1978) & S. 311.
  27. 1 2 «Stueprimula». Plantehjelp. Besøkt 22. mai 2022.
  28. ↑ «Fakta om primula». Interflora. Besøkt 22. mai 2022.
  29. 1 2 3 Frohne og Pfänder (2005) & s. 303.
  30. ↑ de Corres et al. (1987).
  31. 1 2 3 4 5 6 Hausen (1978) & S. 315.
  32. 1 2 3 Hausen (1978) & S. 317.
  33. ↑ Torkildsen, Edvardsen, Bøe og Kolstad (2021) & S. 111.
  34. ↑ Smith, Burrow & Lowe "Primulas of Europe & America" Alpine Garden Society, 1987
  35. ↑ Richards: "Primula" B.T. Batsford 1993 side 72
  36. ↑ Mari Marstein: "Oldemors pion og sånne gule liljer" Masteroppgave i kulturhistorie, våren 2008, Universitetet i Oslo
  37. ↑ Richards: "Primula" side 10
  38. ↑ Hageselskapets sortsliste 2006 side 152
  39. ↑ Richards: "Primula" flere steder

Litteratur

Bøker

Vitenskapelige artikler

Eksterne lenker