| Prionocera | |||
|---|---|---|---|
 Prionocera turcica, hann
| |||
| Nomenklatur | |||
| Prionocera Loew, 1844 | |||
| Synonymi | |||
| Stygeropis Loew, 1863 | |||
| Populærnavn | |||
| storstankelbein, stankelbein | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Tovinger | ||
| Underorden | Mygg | ||
| Familie | Storstankelbein | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 39, 14 i Europa, 5 i Norge | ||
| Habitat | fuktige områder | ||
| Inndelt i | |||
Prionocera er en slekt av stankelbein, er storvoksne mygg som er vanlig i de fleste naturtyper i Norge.
Middelsstore til store, langbeinte stankelbein med smale vinger som har mange, lange årer (enkelte arter har reduserte vinger). De er gjerne mørkt fargede. Hodet har lang "snute" og lange palper, antennene er trådformede og litt lengre enn hodet. Thorax er avlang med dype furer, en V-formet fure på ryggen er særlig påfallende. Svingkøllene (halterene) er ganske lange. Bakkroppen er lang og sylindrisk, hunnen har et nokså langt, spisst eggleggingsrør, hannens ytre kjønnsorganer er gjerne ganske kompliserte. Slekten ligner sterkt på Tipula, men kan skilles fra denne på at antennene mangler utstående hår. Larvene er pølseformede mer litt læraktig, tykk hud.
Larvene lever på fuktige steder, mest i myrer.
Slekten har en holarktisk utbredelse, de fleste av artene er nordlige.
Det er registrert 95 arter av storstankelbein (Tipulidae) i Norge (tall fra 2006). Listen over europeiske arter følger . Det er publisert 570 artsnavn i slekten .
