Prise

HMS «Blanche» og «Pique».

Prise (av fransk prendre, «å ta») er et skip eller en last kapret fra en fiendtlig makt. En prise kunne selges ved en såkalt «prisedomstol», som fastsatte verdi på skip og last. Private spekulanter kjøpte ofte opp prisefartøyer, solgte lasten med fortjeneste, og eventuelt også skipet. Skipet kunne også bli satt inn i kjøpers egen flåte, som handelsfartøy eller som et kaperfartøy.

31 kaprede skip skal ha kommet til Bergen bare i 1796, og de fleste ble kjøpt av bergenske kjøpmenn til ren spottpris. Avgiften på fartøyer kjøpt i utlandet beløp seg til 10 riksdaler pr kml, forhøyet i 1803 og igjen i 1806 med ialt 2,5 riksdaler pr kml. Denne avgiften skulle gå til et fond for «statens forsvar og sikkerhet». Men avgiften fikk neppe stor virkning, for «kommerskollegiet» omtalte etter at den ble påbudt, «et betydelig Antal fremmede Skibe indført i Landet...» Men selv med importavgiften i tillegg var priseskip det rimeligste skipskjøpere kunne skaffe seg. I 1799 kom da en kongelig resolusjon som forbød utenlandske kapere å sende priser til Norge eller selge dem der.

Kjøpesummen ble fordelt etter bestemte regler blant mannskapet på kaperbåten, eller eventuelt marinefartøyet som hadde erobret prisen. Normalt gikk også en viss andel av pengene til staten, dersom prisen var et resultat av kaperfart. Offiserer fikk størstedelen av prisepengene, som så ble fordelt nedover på mannskapet etter rang.

En sjøoffiser på et krigsskip kunne kreve prisepenger for erobrede fartøyer, både krigsskip og handelsfartøyer med sin last av skyts eller verdisaker.

Priser i nyere tid

Etter at kaperfart ble forbudt rundt 1850, sank antallet priser drastisk. Nå kunne ikke lenger sjørøveri mot enkelte lands fartøyer legaliseres, og det var opp til marinestyrkene i hvert enkelt land å ta eventuelle priser. Under første verdenskrig tok tyske ubåter priser, i form av handelsfartøyer, men det var helst når de var såpass nær land at ubåten og handelsfartøyet sammen kunne nå havnen. Utfordringen ved å føre en prise til havn er gjerne mannskapsmangel – en ubåt har svært begrenset med mannskap og det kan være vanskelig å avse så mange som er nødvendig for å holde kontroll og føre en erobret prise tilbake til land.

I norsk rett reguleres prisetaking av lov um prisereglar og prisedomstolar av 1947. En god (lovlig) prise skal prisedomstolen tildømme staten.

Referanser

  1. ↑ Magistratens arkiv, 22. august 1808, Bergen byarkiv, gjengitt i Tore L. Nilsen: «Treskipsbygging i bergensområdet 1776-1814», Sjøfartshistorisk årbok 1983 (s. 29), Nasjonalbiblioteket
  2. ↑ Tore L. Nilsen: «Treskipsbygging i bergensområdet 1776-1814», Sjøfartshistorisk årbok 1983 (s. 30)
  3. ↑ «Det Norske Akademis ordbok». naob.no. Besøkt 12. mars 2023.
  4. ↑ «Lov um prisereglar og prisedomstolar - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 12. mars 2023.

Eksterne lenker