Proaktivitet er i organisasjonsteori forstått som adferd som foregriper endringer man forventer vil skje, og er det motsatte av reaktivitet, som i organisasjonsteori er adferd som svarer på endrede betingelser i etterkant. Innholdet i prinsippet om proaktivitet er relativt ukontroversielt både i organisasjonsteori og i samfunnet forøvrig, men selve ordet proaktivitet (særlig i form av adjektivet proaktiv) har siden begynnelsen av 2000-tallet av mange vært regnet som en av de mest mislikte og latterliggjorte flosklene i ledelsesspråk, ved siden av ord som «fremoverlent». Ordet proaktiv forekommer hyppig i Språkrådets «svadagenerator». Dagens Næringsliv beskrev ordet som et eksempel på «store moteord uten innhold» som ble populære i løpet av dot com-boblen i slutten av 1990-årene. Ståle Økland kommenterte at «en god leder bruker [...] ikke tullete moteord som 'fremoverlent', 'proaktiv', 'samhandling' og 'disrupsjon'».