| Proapocyrtus | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Proapocyrtus Schultze, 1918 | |||
| Populærnavn | |||
| bredsnutebiller | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Familie | Snutebiller | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 2 | ||
| Habitat | terrestrisk, på planter | ||
| Utbredelse | Sørøst-Asia | ||
| Inndelt i | |||
Proapocyrtus er en slekt av snutebiller.
Middelsstore (ca. 10 millimeter), litt edderkopplignende, svarte snutebiller med kort, bred snute, pronotum og dekkvinger gjerne med gule flekker. Kroppsformen er omtrent timeglassformet, pronotum og dekkvinger er høyt hvelvede med en markert innsnevring mellom. Snuten er noe lengre enn bred, rundet i spissen, antennene forholdsvis lange med en spoleformet klubbe ytterst. Pronotum er tønneformet. Dekkvingene er ovale og høyt hvelvede, bakerst trukket ut til en kort "hale". Som vanlig has Pachyrhynchini mangler flygevinger. Beina er forholdsvis lange og kraftige.
De voksne billene finnes ofte på bladene av ulike busker og trær. De er ikke flygedyktige, dette medfører at de har svært begrenset spredningsevne, noe som trolig har bidratt sterkt til det svært høye artstallet i denne slekten.
Gruppen er utbredt på Filippinene.
Slekten har ofte vært regnet som en underslekt av Metapocyrtus.