| Procraerus | |||
|---|---|---|---|
 Alvesmeller, Procraerus tibialis
| |||
| Nomenklatur | |||
| Procraerus Reitter, 1905 | |||
| Populærnavn | |||
| Storsmellere | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Familie | Smellere | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | ca. 130, 3 i Europa og én i Norge | ||
| Habitat | terrestrisk, larvene i død ved | ||
| Utbredelse | den palearktiske sone | ||
| Inndelt i | |||
|
| |||
Procraerus er en slekt av biller som hører til familien smellere (Elateridae).
Nokså små til middelsstore (gjerne ca. 5-15 millimeter), nokså smale, blanke, mørke smellere, dekkvingene ofte mer eller mindre rødlige eller gulaktige. Antennene er gjerne sagtakkede, pronotum hvelvet med rundede sider.
Larvene er sylindriske, glatte med en voksaktige overflate og spredte hår, gjerne rød- eller gulaktige. Hodet er noe flatt med fremoverstrakte kjever. Det bakerste leddet har vanligvis et par kraftige utvekster av varierende form. Beina er ganske korte.
Storsmellernes larver lever for det meste i morken, død ved. Hva de spiser kan variere – noen arter synes å være hovedsakelig planteetere, andre er rovdyr. Mange arter bruker flere år på larveutviklingen. De voksne billene flyr godt og treffes ofte flygende, på blomster eller i vegetasjonen. I likhet med mange andre arter knyttet til død ved er mange av storsmellerne sjeldne og truede arter. De arten som forekommer i Norge lever helst i hule eiker.
Slekten er utbredt i Europa og Asia fra Storbritannia i vest til Borneo i øst. I Norge er arten alvesmeller (Procraerus tibialis) funnet ved Oslofjorden (Horten og Moss), men den er svært sjelden og vurdert som kritisk truet
