| Proctacanthus | |||
|---|---|---|---|
| Nomenklatur | |||
| Proctacanthus Macquart, 1838 | |||
| Populærnavn | |||
| rovfluer | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Tovinger | ||
| Gruppe | Lavere fluer | ||
| Familie | Rovfluer | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | ca. 50 | ||
| Habitat | Vanligst i varme klima. Gressmarker, skog | ||
| Utbredelse | Nye verden | ||
| Inndelt i | |||
Proctacanthus er en slekt av rovfluer, der de voksne insektene er rovdyr.
Store (20-45 millimeter), avlange, gråbrunlige rovfluer med kraftige bein. Hodet har en velutviklet "bart". Bakkroppen er kjegleformet og når bakenfor vingespissene. Hunnene har en krans av pigger rundt bakkroppsspissen. Denne slekten omfatter de største artene i Nord-Amerika.
De voksne rovfluene er grådige rovdyr som kan fange og drepe insekter som er større enn dem selv, for eksempel bier, gresshopper og øyenstikkere.
Mange arter sitter og venter på bestemte utsiktsplasser, og flyr så raskt ut og fanger eventuelle byttedyr som passerer forbi, omtrent som fluesnappere gjør mellom fuglene. Det ser ut til at den enkelte flue har sine faste sitteplasser som den bruker.
Når rovfluen har fanget et insekt, stikker den et hull med munndelene og sprøyter inn en blanding av gift og proteinoppløsende enzymer, som raskt dreper byttet. Noen store arter kan gi mennesker meget smertefulle stikk. Fluene suger så ut det oppløste innholdet av byttedyret. Ulikt mange andre fluer er begge kjønn rovdyr.
Rovfluene er varmekjære dyr og er vanligvis bare aktive i solskinn. Noen arter har innviklede kurtise-ritualer som går forut for paringen.
Eggene legges i jorden.
Larvene lever av ulike slags råtnende plantemateriale, og kan utvikle seg i jord, i død ved eller i møkk.
Slekten er vidt utbredt i den Nye verden, fra Canada i nord til Brasil i sør.