Ptinus

Ptinus
Hann av flekket tyvbille Ptinus fur, vanlig i Norge
Foto: Magne Flåten
Nomenklatur
Ptinus
Linnaeus, 1766
Synonymi
Bruchus Geoffroy, 1762, ikke Linnaeus, 1767, Cyphoderes Mulsant & Rey, 1868, Heteroplus Mulsant & Rey, 1868, Bruchoptinus Reitter, 1884, Heteroptinus Reitter, 1884, Pseudoptinus Reitter, 1884, Pseudobruchus Pic, 1894, Eutaphrimorphus Pic, 1898, Tectoptinus Iablokoff-Khnzorian & Karapetian, 1991
Populærnavn
tyvbiller
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
Familietyvbiller og borebiller
Økologi
Antall arter ca. 135
9 i Norge
Habitat terrestrisk, ofte innendørs
Utbredelse alle verdensdeler, mange knyttet til mennesker
Inndelt i

Ptinus er en slekt av tyvbiller og borebiller. Tidligere ble de regnet som en egen familie (Ptinidae). Disse billene kan treffes utendørs for eksempel i gamle fuglereir, men de er mest vanlig inne i hus der de spiser ulike slags lagrede varer. De kan gjøre noe skade, særlig dersom de kommer i kjøkkenskap og lignende. Disse artene stammer gjerne fra varme områder, men er i dag spredt over store deler av jorden.

Utseende

Små biller, matte, kroppen mer eller mindre kledt av skjell. Mens andre arter er mer blanke og uten skjell. Fargene er varierer fra gyllen gul til mørkere rødbrun. Den bakre delen av kroppen er ofte rund.

Ulikt de fleste andre tyvbiller og borebiller er antennene lange og perlekjede-formede. Brystskjoldet er mye smalere enn dekkvingene, som har tydelige skuldre. Beina virker ofte litt lange og derfor kan tyvbiller ligne på små edderkopper.

Det er ofte stor forskjell på kjønnene, hunnene er større og rundere enn hannene, og har kortere antenner.

Levevis

Tyvbillene kan spise mange ulike matvarer, også tekstiler, men blir sjelden så tallrike at de gjør stor skade. Disse billene trives best i et fuktig miljø og treffes derfor oftere i fjøs og lagerbygninger enn i bolighus.

Australsk tyvbille (Ptinus tectus) kan gjøre skade på insektsamlinger om disse ikke lagres svært tørt. En annen vanlig art i hus er flekket tyvbille (Ptinus fur). Messingtyvbillen (Niptus hololeucus) har både brystet og bakkroppen kuleformede, og ligner en liten edderkopp. På farge er den matt messingfarget. Den kan gjøre skade innendørs, men er mindre vanlig enn Ptinus-artene.

Systematisk inndeling

Treliste

Liste over artene

Referanser

  1. ↑ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 26. januar 2020. Besøkt 26. januar 2020.
  2. ↑ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 2. oktober 2020. Besøkt 2. oktober 2020.
  3. ↑ «Artsdatabankens navneopplysninger med artstre». Artsdatabanken. 2. oktober 2020. Besøkt 2. oktober 2020.
  4. ↑ Legalov, A. A., & Perkovsky, E. E. (2026). Two new species of spider beetles (Coleoptera: Ptinidae) from Danish and Rovno amber. Ecologica Montenegrina, 100, 262-279.
  5. ↑ Bellés, X. (2012). Ptinus bertranpetiti, a new species of spider beetle from Socotra Island (Coleoptera: Ptinidae). In: Hájek, J. and J. Bezděk. (eds.) Insect Biodiversity of the Socotra Archipelago. Acta Entomologica Musei Nationalis Pragae 52, supplementum 2, 219-22.
  6. ↑ Philips, T. K. and M. E. Smiley. (2010). Ptinus hispaniolaensis, a new species of spider beetle (Coleoptera: Ptinidae) from Hispaniola. Arkivert 22. februar 2014 hos Wayback Machine. Florida Entomologist 93(4), 567-70.
  7. ↑ Borowski, J. (2008). New species of Ptinus s. str. from Sardinia and adjacent islands (Coeleoptera: Ptinidae). Arkivert 24. september 2015 hos Wayback Machine. Studies and reports of District Museum Prague – East Taxonomical Series 4(1-2) 1-4.

Kilder

Eksterne lenker

Autoritetsdata