Psykopomp

Relief fra en gravvegg lekythos ved Athen: Hermes som psychopomp leder den avdøde, Myrrhine, til Hades, ca. 430-420 f.Kr. (Det Nasjonale arkeologiske museum i Athen).

Psykopomp (fra gresk betydning ψυχοπομπός, psychopompós, også kalt «sjelens veileder») er et mytologisk vesen som opptrer i de fleste religioner, som en ånd, en gud, en daimon, eller en engel hvor dens hensikt er å sluse og lede de nydøde sjeler over til etterlivet, i dødsriket.

Deres rolle er ikke å dømme de avdøde, men gi dem trygg ferd til etterlivet i underverden. Ofte er de framstilt i gravkunst og har vært i ulike tider kulturer assosiert med fugler som ravner, kråker, ugler, spurver, og dyr som hester, hjorter og delfiner.

I analytisk psykologi (også kjent som jungiansk psykologi) er psykopomp en formidler mellom det ubevisste og bevisste. Det er symbolsk personifisert i drømmene som en vismann (eller kvinne), eller noen ganger som et hjelpsomt dyr. I mange kulturer fyller sjamanen rollen som psykopomp. Dette kan muligens ikke bare omfatte å følge sjelen til den døde, men også omvendt: å gi hjelp ved fødsel, å introdusere den nyfødtes sjel til verden.

Sammenlign Vergilius’ rolle som veiviser i Helvete og Skjærsilden i Dantes Den guddommelige komedie.

Populær kultur

Et moderne eksempel av en psykopompen er mannen med ljåen som stammer fra England på 1400-tallet. Gjennom årene er "mannen med ljåen" adoptert til andre kulturer i hele verden som den japanske kulturen, shinigami.

Referanser

  1. ↑ Drake, Michael (2018): The Great Shift: And How To Navigate It. ISBN 0-9629002-9-X; s. 82.
  2. ↑ Hoppál, Mihály (2005): Sámánok Eurázsiában. Budapest: Akadémiai Kiadó. ISBN 963-05-8295-3; s. 36. (Tittelen betyr «Sjamen i Eurasia», boken er skrevet på ungarsk, men er også utgitt på tysk, estisk og finsk.).
  3. ↑ Manga og TV-serie, «Death Note».

Litteratur