| Pterotinae | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Pterotus obscuripennis
| |||
| Nomenklatur | |||
| Pterotinae LeConte, 1861 | |||
| Populærnavn | |||
| lysbiller, ildfluer, sankthansormer | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Biller | ||
| Familie | Lysbiller | ||
| Økologi | |||
| Antall arter | 2 | ||
| Habitat | på planter og trær | ||
| Utbredelse | Nord-Amerika | ||
| Inndelt i | |||
Pterotinae er en gruppe av lysbiller. Disse insektene har fått sitt navn ettersom de er istand til å frambringe lys.
Hannene er middelsstore, avlange lysbiller med kamformede antenner, gjerne med rødt pronotum og svarte dekkvinger.
Lysbillene er nattaktive insekter. De finnes i mange ulike naturtyper (habitat), som fuktige enger, langs skogsbryn, bekker, i hager og parker. De finnes i lavlandet, men kan også finnes oppover i fjellet, men ikke over skog-grensen. Larvene spiser nakensnegler, som de dreper med et giftig bitt. De sprøyter så inn fordøyelsesenzymer som langsomt løser opp sneglen, og slurper i seg innholdet. De kan leve ganske lenge på en snegle. De voksne tar trolig ikke næring til seg.
De spesielle lysproduserende organene er plassert på bakkroppen. Larvene lyser nok som en advarsel til rovdyr om at de kan inneholde giftige kjemikalier. Men for de voksne er det ofte hunnen som sender ut lysblink. Hun er vingeløs, sitter i vegetasjonen og gjør det for å tiltrekke seg partnere.
Hunnene kryper opp i vegetasjonen like før det blir mørkt. De velger gjerne en åpen plass slik at lyset kan ses på lang avstand. Hannene som flyr lavt over vegetasjonen, straks de oppfatter hunnes lyssignal, flyr de til henne. I tropiske strøk er det mange ulike arter og de har utviklet egne lyssignaler (blinking) for å kunne kjenne igjen individer fra samme art.
Gruppen er utbredt i det vestlige Nord-Amerika, fra Washington i nord til Baja California i sør.
